Utdanner forskere som forsvinner ut

Tendensen fortsetter: Tallet på norske talenter som rekrutteres til forskerstillinger innen teknologi og naturvitenskap går ned, mens andelen utenlandske kandidater går opp.

Bekymret for kunnskapseksport

De siste årene har Institutt for kjemisk prosessteknologi lyst ut rundt 20 stipendiatstillinger, og fått rundt 15 kvalifiserte søkere til hver. Sjelden har det vært mer enn 1-2 norske blant disse.

Professor og instituttleder Øyvind Weiby Gregersen understreker at det ikke er noe problem i seg selv at andelen utenlandske stipendiater er høy.

– Dette er kun bekymringsfullt dersom de vi utdanner drar ut av landet etterpå, sier han.

Med en stab som representerer 27 nasjoner har instituttet ett av de mest internasjonale miljøene ved NTNU. For tiden jobber 78 stipendiater her, 80 prosent av dem er utenlandske statsborgere.

Ni av ti søkere utenlandske

Mønsteret er det samme i flere fagmiljøer. Da Institutt for bygg, anlegg og transport ved NTNU utlyste et PhD-stipend i februar, fikk instituttet seks søknader. Ingen av søkerne var norske statsborgere. Forskningssenteret for nullutslippsbygg (ZEB) lyste ut to PhD-stillinger med søknadsfrist 20. februar, og fikk 52 søkere. Tre av dem var norske.

I alt ble 78 stipendiatstillinger og 16 post.doc-stillinger lyst ut ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk i fjor. Fakultetet har ikke eksakt oversikt over søkernes nasjonalitet, statsborgerskap eller siste bosted. UA får opplyst at mye tyder på at andelen utenlandske søkere er godt over 90 prosent på begge type stillinger. Høsten for to år siden lyste Fakultet for naturvitenskap og teknologi ut 42 forskerstillinger. 17 prosent av søkerne var norske.

Negativ spiral

I professor Øyvind Weiby Gregersens faggruppe, bioraffineri og fiberteknologi, er det åtte stipendiater og tre post. doc´er. Ingen av dem er norske. Det er halvannet år siden gruppen hadde en norsk kandidat oppe til disputas.

Instituttlederen mener de er inne i en negativ spiral som starter med dårlig søkning til studiene instituttet rekrutterer fra. Masterstudentene kommer særlig fra linjen for Industriell kjemi og bioteknologi, der studenttallet har ligget rundt ett hundre.

- Det burde vært bortimot det dobbelte, mener Gregersen.

I tillegg er det tre andre institutter som konkurrerer om masterkandidater fra denne linjen. Drøyt 30 studenter årlig tar master i kjemisk prosessteknologi. Også her er behovet det dobbelte, i følge Gregersen.

Kapres av industrien

Mange masterkandidater kapres av prosessindustrien, der startlønnen kan ligge 100 000 kroner høyere enn stipendiatlønnen ved NTNU. I forhold til olje- og gassindustrien er lønnsgapet enda høyere.

- Du skal være temmelig idealistisk for ikke å synes det er attraktivt, sier Gregersen.

Instituttets formål er å produsere masterstudenter, doktorer og forskere med kunnskap som kommer industrien til gode. Samtidig konkurrerer fagmiljøene med industrien om de samme hodene.

Ti prosent søkernedgang

Både institutt og fakultet har jobbet hardt med å øke rekrutteringen. Etter noen år med svak økning viser årets primærsøkertall 10 prosent nedgang.

- Det ser ikke bra ut, konstaterer Gregersen.

Økningen i mastertilbud ved NTNU spiller også inn. I konkurranse med industriell økologi, nanoteknologi, industriell økonomi og industriell design, blir det færre studenter igjen til å velge de tradisjonelle teknologiutdanningene.

- I tillegg har vi fått flere universiteter som konkurrerer om studentene. Gamle NTH befant seg nok i en mer soleklar særstilling enn det NTNU gjør i dag, sier professoren.

Urolig for rekrutteringen

NTNU har en ambisjon om å bli internasjonalt ledende. Den økte tilstrømmingen av utenlandske studenter og forskere er en villet utvikling, men det betyr også at det brukes store ressurser på å utvikle kompetanse som ofte forsvinner ut.

- Om man ser dette som bekymringsfullt, avhenger av hva slags briller man har på seg, sier Per Jostein Hovde, professor ved Institutt for bygg, anlegg og transport.

Han har vært medlem og leder av doktorgradsutvalg sentralt og på fakultetsnivå. Nå er han urolig for den langsiktige rekrutteringen til vitenskapelig staber, forsker- og akademiske miljø.

Eksporterer kunnskap

-På kort sikt har vi en fordel: Ved ansettelser er det kvalitet og karakterer som teller, og fagmiljøene får de beste kandidatene. Vi får utført en god jobb, vi sitter igjen med en avhandling og noen publikasjoner. Kjernen i problemet er at mange forsvinner ut etter endt disputas. Det blir en form for eksport av kompetanse og kunnskap, sier Hovde, som jobber i faggruppe for bygnings- og materialteknikk.

For tiden veileder han seks stipendiater. Én av dem er norsk. Professoren ser situasjonen som et tveegget sverd.

- NTNU har ambisjoner om å være et internasjonalt ledende universitet. Samtidig er vi et lite land. Skal vil oppfylle målene, må vi rekruttere de beste. Det innebærer at vi må hente inn utenlandsk kompetanse, sier Hovde.

Spør om norsk karriere

Når potensielle kandidater er på intervju ved Institutt for kjemisk prosessteknologi, blir de alltid spurt om de er interessert i en karriere i Norge. Det er ikke avgjørende, men vil telle positivt i vurderingen. Ansatte oppfordres også til å lære norsk. Arbeidsspråket er engelsk, men det sosiale og det administrative språket ved NTNU er norsk.

- Om man vil delta i det indre liv, er det derfor viktig å beherske språket. Det er også avgjørende senere, når man skal søke jobb. Vi klargjør det for de som kommer hit, sier professor Øyvind Weiby Gregersen.

Norskkursene er enda et skjær i sjøen. Mange kommer ikke inn, og professoren oppfordrer NTNU sentralt til å opprette flere plasser. Weiby Gregersen mener også at måten vi tar i mot utenlandske forskere på er forstemmende. Uverdige forhold og lange køer ved politiets utlendingseksjon er ett eksempel.

- I tillegg kommer byråkratiet og den uendelig lange saksbehandlingstiden hos Utlendingsdirektoratet. Det er svakt når myndighetene ikke ser forskjell på asylsøkere og høyt utdannede vitenskapelig ansatte som kommer hit for å jobbe, sier Gregersen.

NTNU må være tydelig

24 av de 34 utenlandske stipendiatene som er utdannet ved instituttet det siste tiåret, har fått sin første jobb i Norge. Instituttleder Øyvind Weiby Gregersen er derfor ikke veldig bekymret på eget fagområdes vegne.

- Men det er viktig at NTNU som norsk universitet sier klart og tydelig at det er ønskelig at PhD-kandidatene som utdannes her, satser på et karriereløp i det norske arbeidsmarkedet, sier han.

Den svake rekrutteringen av norske kandidater er i ferd med å få følger for undervisningen ved instituttet. Fra første til tredje studieår skjer undervisningen på norsk. Stipendiater som rekrutteres til vitenskapelig assistent-stillinger må derfor beherske norsk, og de som gjør det blir en stadig større mangelvare.