Får Fripro-midler for tredje gang: - Det har alt å si

Gjennom Fripro finansierer Forskningsrådet grunnleggende, fremragende forskning, der prosjektideene kommer fra forskerne selv.

Fripro gir frie forskningsmidler til både erfarne forskere og forskere tidlig i karrieren. 

Nylig ble det delt ut 191 millioner til 18 forskningsprosjekter. Av de er det kun ett prosjekt ved NTNU som får midler. Se full liste over tildelinger i bunnen av saken.

Fikk høre at arbeidet ikke var «banebrytende nok», endelig nådde han opp

Jonathan Whitlock leder en egen forskningsgruppe ved Kavli-instituttet. Det er forskningsprosjektet hans «Chasing algorithms: charting the brain’s internal models for predictive pursuit» som nå har fått en tildeling på 12 millioner.

Det er tredje gang forskeren får tildelt midler gjennom Fripro-ordningen. Til Universitetsavisa forteller Whitlock at tildelingen betyr «alt» for forskningsprosjektet.

- Nå kan vi både hente inn flinke forskere til å drive prosjektet og kjøpe inn det utstyret vi trenger, forteller han.

Tredje tildeling

Dette er ikke forskerens første Fripro-tildeling. Whitlock fikk tildelt Fripro-midler for første gang i 2015, den gang under potten «Unge forskertalenter».

Stipendet gjorde det mulig for forskeren å bygge rammeverket de nå bruker for 3D-sporing av rottene.

I 2020 fikk han Fripro-midler for andre gang.

- Den tildelingen gjorde det mulig å utvikle en måte å spore ansiktet til rottene. De bruker sanseorganene sine flittig, og vi jobber fortsatt med å finne ut hvordan det styrer kroppsholdningen deres.

NTNUs banebrytende forskere: Dette skal de forske på

Forsker på jageadferd

Prosjektet Whitlock har fått midler til denne gangen handler om å studere jageadferden hos frittgående rotter.

- Det vi håper å oppnå er en forståelse av de «atferdsalgoritmene» dyrene bruker når de på riktig vis forutser bevegelsene til det de jager versus når de reagerer på bevegelsene. Samtidig ønsker vi å forstå hvordan hjernen forutser omverden, ikke bare når de jager noe, men også generelt, forklarer Whitlock.

Ved å forstå hva de underliggende reglene for jageadferden er, kan de undersøke om de samme reglene ligger til grunn for andre atferder som er avhengige av det de kaller «intelligent bevegelse». Noen eksempler på «intelligent bevegelse» er navigasjon, kurtise, flokkadferd eller sværming.

- Jeg ville også likt å se disse algoritmene implementert i kunstige systemer etter hvert. Da kan det brukes til å gjøre roboter eller selvkjørende biler bedre til å bevege seg og unngå kollisjoner, forteller Whitlock.

Håpet er at dette bare er begynnelsen.

- Vi har nettopp sendt inn en ERC Advanced-søknad for å studere det som ligger til grunn for denne jageadferden i langt større detalj, forteller forskeren.

Million-gjennomslag til to unge NTNU-forskere: - Redd det aldri skulle skje

Kan avdekke fundamentale regler

Whitlock forteller at han er veldig fascinert av adferden til rottene, og at dette er noe av det han synes er mest interessant med forskningsprosjektet.

- Rotter er utrolig flinke til å jage etter et bevegelig mål. Når en så avansert atferd kommer så naturlig for et dyr, betyr det at hjernen virkelig har knekt koden.

Det at rottene er gode til å forutse hvor målet vil bevege seg gjør at man har mye å studere.

- Jeg tror denne prosessen ligger til grunn for det meste av den intelligente bevegelsen vi gjør i hverdagen. Det gjør det utrolig spennende å tenke på at vi kanskje kan avdekke fundamentale regler for hvordan vi gjør antagelser og hvordan antagelsene påvirker hvordan vi beveger kroppen.