NTNUs banebrytende forskere: Dette skal de forske på

Forskningsrådet annonserte denne uka midler til nitten forskningsprosjekter de mener har mulighet for å gi banebrytende resultater. Tre av disse prosjektene tilhører NTNU.

Skal undersøke navnepraksis i fortiden

Francisco J. Beltrán Tapia ved Institutt for moderne samfunnshistorie har fått nesten tolv millioner kroner til å undersøke navn. Hans prosjekt heter «What was in a name? Culture and naming practices in the past.»

- Kultur, forstått som et sett av verdier og forestillinger, for eksempel om religion, familie, tradisjon, er en grunnleggende drivkraft bak individuell atferd. Men vi forstår fortsatt lite om hva som driver kulturelle variasjoner, hva som gjør at de vedvarer eller endrer seg, forteller Tapia.

Han sier utfordringen blir enda større historisk sett.  

- Vi har ikke spørreundersøkelser fra 1700-tallet som sier hva folk trodde eller følte. Selv om litterære verker, selvbiografier, brev, samtidsrapporter og folketro gir spor, er kildene for heterogene, og ofte elitestyrte. Dermed utelates ofte hvilke verdier folk flest hadde, sier professoren.

Med disse midlene vil han bygge et stort forskningslag på tvers av Europa. Å sammenligne flere land over lang tid hadde ikke vært mulig uten disse midlene.

- Dagens forskningsprioriteringer vanskeligstiller humaniora

Tapias prosjekt skiller seg i Fripro-sammenheng ut ved å være innenfor humaniora. 

- Det er alltid vanskelig med finansieringsbeslutninger, men dagens forskningsprioriteringer stiller humaniora i en spesielt vanskelig posisjon. Det gjør at vi får mindre tilgang på kunnskap om hvordan samfunn og mennesker fungerer, utvikles og ser seg selv, sier han.

Han sier humanistiske perspektiver – inkludert etiske vurderinger – former hvordan vi forstår «fremskritt». Uten dette kan ensidig teknologisk fokus bli skadelig.

- Til tross for all teknologisk og materiell fremgang er det vanskelig å hevde at verdens tilstand i dag gir grunn til optimisme, slår Tapia fast.

Avgjørende for å forstå hvorfor jorden utviklet seg slik

De to andre prosjektene er å finne i NTNUs teknisk-naturvitenskapelige profil.

Gwenn Peron-Pinvidic ved institutt for geovitenskap leder forskningsarbeidet som skal kartlegge hvordan jordskorpen brytes opp og ny havbunn dannes. Hennes prosjekt har fått 10 millioner kroner.

- «RIFT-2-DRIFT» er et banebrytende prosjekt fordi det utfordrer og søker å redefinere et kjernebegrep innen geovitenskap og platetektonikk: «breakup», forklarer hun.

Selv om begrepet har vært i bruk siden 1960-tallet, mangler det fortsatt en tydelig romlig og tidsmessig definisjon. 

- Det til tross for at det er avgjørende for å forstå dannelsen av hav, plategrenser og Jordens strukturelle utvikling, forteller Peron-Pinvidic om prosjektet.

Takket være denne finansieringen vil de blant annet kunne skaffe og analysere ulike geofysiske datasett. Dette kan være for eksempel seismiske eller magnetiske data fra områder der jordskorpen brytes. Her kreves det folk fra mange ulike fagretninger.

- Denne typen tverrfaglighet er ikke mulig med «vanlig» forskningsfinansiering. Uten denne typen finansering ville ikke et så ambisiøst prosjekt vært mulig, konstaterer Peron-Pinvidic.

Viktig prosjekt for å redusere klimagassutslipp

Det tredje NTNU-prosjektet er det Nicholas Worth som står bak. Han er professor ved Institutt for energi- og prosessteknikk og har fått tolv millioner kroner til prosjektet «Setting the stage: Understanding axial staging for stable zero-carbon combustion».

- Vår manglende forståelse av varme og trykk i gassturbiner hindrer utviklingen av denne typen lavutslippsmotorer. Det er et enormt behov for å kunne nøyaktig og raskt måle hvordan flammen i motoren reagerer på ytre faktorer, forklarer Worth.

Å utvikle effektive gassturbiner kan gjøre for eksempel mer miljøvennlig transport enklere. 

Worth sier de vil ta i bruk en rekke eksperimentelle og nyskapende måter å måle på. Han tror de kan dramatisk øke forståelsen av ustabiliteter i karbonfritt drivstoff gjennom å fange den fulle kompleksiteten i hvordan de ekte systemene fungerer. 

- Målet er å forstå flammen så godt at vi kan forutsi og kontrollere når den blir ustabil og hvordan vi kan hindre at den blir ustabil.

Dette er alle tildelingene