Ytring
Publiseringsavtaler og misforståelser
Takk til seksjonsleder ved universitetsbiblioteket, Leticia Antunes Nogueira, for hennes innlegg om NTNUs publiseringsavtaler med MDPI og Frontiers. Timingen er god, for etter alle solemerker er Frontiers på NTNU for å skrive ny avtale i disse dager. Det bør i så fall stoppes.
- Om det lages ny avtale med MDPI og Frontiers, nå, er det mildt sagt overraskende, skriver prodekan Jon Olaf Olaussen.
Foto: Tore Oksholen
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
I innlegget skrives det: «Hvis vi velger å stå uten en
avtale med MDPI eller Frontiers, er det lite sannsynlig at det vil endre på
publiseringsaktiviteten hos disse forlagene.» Denne påstanden begrunnes med at
det ikke ble publisert mindre i Wiley i 2025 (uten avtale) enn i 2024 (med
avtale). Til det kan det innvendes to ting. For det første er neppe særlig mange
av artiklene som ble publisert i Wiley i 2025, faktisk sendt inn i samme år. I
motsetning til i MDPI og Frontiers tar det en viss tid å publisere i de tradisjonelle
forlagene, nettopp fordi de har en seriøs fagfellevurdering. For det andre vil
det bli mye mer prakk med å publisere i Frontiers og MDPI uten NTNU-avtale, det
sier Nogueria selv i neste setning: «Men arbeidsmengden for både
bibliotekansatte og forskere vil øke, blant annet fordi disse gull-publiseringsavtalene betyr
at biblioteket (og ikke forskerne) får en samlet faktura.»
Det er jo nettopp poenget. Vi trenger i hvert fall ikke å
legge til rette for gråsonepublisering ved å inngå slike avtaler. Jeg mister i
hvert fall ikke nattesøvnen av at det blir mer arbeid for den enkelte forsker
om hen likevel velger å publisere i MDPI. Vi er enige om at ingen skal bestemme
hvor den enkelte publiserer sitt arbeid, men det er ikke det samme som at NTNU
trenger å legge til rette for publisering i eksempelvis røverforlag. Er det mer
prakk med å publisere i slike, så er det en ubetinget fordel etter mitt skjønn.
NTNUs publiseringsordning er god, det er vi også enige om. Å
framstille det som at en er avhengig av å skrive avtaler med
røverforlag/gråsoneforlag for at den skal opprettholdes, det er en stråmann vi
kan sette fyr på først som sist.
Det siste jeg vil kommentere er pengebruken. Det påstås at
det ikke er noen som helst sammenheng mellom å bruke anslagsvis 5-6 millioner
kroner årlig på avtaler med disse forlagene og hva en har å rutte med til
avtaler med andre forlag. Virkelig? Så om en frigjør denne nokså forutsigbare
årlige budsjettposten ved å si at NTNU ikke dekker publisering i MDPI og
Frontiers, så kunne ikke disse pengene blitt brukt på noe annet? Her strekker
tydeligvis ikke min ringe økonomiforståelse til.
I NTNUs kvalitetsmelding for forskning for 2024 var en av
anbefalingen fra rektor at NTNU skulle «Jobbe med kvalitet i publisering
gjennom å utarbeide ny publiseringspolitikk». Hvis svaret på denne jobbingen er
at en i disse dager skriver ny avtale med MDPI og Frontiers, så er det mildt
sagt overraskende.
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på