Ytring

Publiseringsavtaler og misforståelser

Takk til seksjonsleder ved universitetsbiblioteket, Leticia Antunes Nogueira, for hennes innlegg om NTNUs publiseringsavtaler med MDPI og Frontiers. Timingen er god, for etter alle solemerker er Frontiers på NTNU for å skrive ny avtale i disse dager. Det bør i så fall stoppes.

Jon Olaf Olaussen NTNU Handeshøyskolen
- Om det lages ny avtale med MDPI og Frontiers, nå, er det mildt sagt overraskende, skriver prodekan Jon Olaf Olaussen.
Publisert Sist oppdatert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

I innlegget skrives det: «Hvis vi velger å stå uten en avtale med MDPI eller Frontiers, er det lite sannsynlig at det vil endre på publiseringsaktiviteten hos disse forlagene.» Denne påstanden begrunnes med at det ikke ble publisert mindre i Wiley i 2025 (uten avtale) enn i 2024 (med avtale). Til det kan det innvendes to ting. For det første er neppe særlig mange av artiklene som ble publisert i Wiley i 2025, faktisk sendt inn i samme år. I motsetning til i MDPI og Frontiers tar det en viss tid å publisere i de tradisjonelle forlagene, nettopp fordi de har en seriøs fagfellevurdering. For det andre vil det bli mye mer prakk med å publisere i Frontiers og MDPI uten NTNU-avtale, det sier Nogueria selv i neste setning: «Men arbeidsmengden for både bibliotekansatte og forskere vil øke, blant annet fordi disse gull-publiseringsavtalene betyr at biblioteket (og ikke forskerne) får en samlet faktura.»

Det er jo nettopp poenget. Vi trenger i hvert fall ikke å legge til rette for gråsonepublisering ved å inngå slike avtaler. Jeg mister i hvert fall ikke nattesøvnen av at det blir mer arbeid for den enkelte forsker om hen likevel velger å publisere i MDPI. Vi er enige om at ingen skal bestemme hvor den enkelte publiserer sitt arbeid, men det er ikke det samme som at NTNU trenger å legge til rette for publisering i eksempelvis røverforlag. Er det mer prakk med å publisere i slike, så er det en ubetinget fordel etter mitt skjønn.

NTNUs publiseringsordning er god, det er vi også enige om. Å framstille det som at en er avhengig av å skrive avtaler med røverforlag/gråsoneforlag for at den skal opprettholdes, det er en stråmann vi kan sette fyr på først som sist.

Det siste jeg vil kommentere er pengebruken. Det påstås at det ikke er noen som helst sammenheng mellom å bruke anslagsvis 5-6 millioner kroner årlig på avtaler med disse forlagene og hva en har å rutte med til avtaler med andre forlag. Virkelig? Så om en frigjør denne nokså forutsigbare årlige budsjettposten ved å si at NTNU ikke dekker publisering i MDPI og Frontiers, så kunne ikke disse pengene blitt brukt på noe annet? Her strekker tydeligvis ikke min ringe økonomiforståelse til.

I NTNUs kvalitetsmelding for forskning for 2024 var en av anbefalingen fra rektor at NTNU skulle «Jobbe med kvalitet i publisering gjennom å utarbeide ny publiseringspolitikk». Hvis svaret på denne jobbingen er at en i disse dager skriver ny avtale med MDPI og Frontiers, så er det mildt sagt overraskende.

 

 

 

 

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på