Gjesteskribenten:

Musikk kan være vårt private medisinskap

Når vi selv er triste, er det ofte den triste musikken som hjelper oss mest. Nora Bilalovic Kulset skriver om tre ulike måter musikken kan trøste opp på.

At musikk kan bevege oss så sterkt, har flere positive egenskaper som vi alle bør omfavne.
At musikk kan bevege oss så sterkt, har flere positive egenskaper som vi alle bør omfavne.
Publisert Sist oppdatert

Kunsten å bli rørt

Det er allmøte på starten av året for medarbeidere ved Institutt for musikk. Én etter én dukker de opp på Zoom på skjermen foran meg, blide, alvorlige, bustete, nygredde, uklare, klare, mens én av dem har sørget for bakgrunnsmusikk for å gjøre den litt tause rare Zoom-møtestarten bedre.

Happy New Year

Happy New Year

May we all have a vision now and then

Of a world where every neighbor is a friend

Happy New Year

Happy New Year

May we all have our hopes, our will to try

If we don't we might as well lay down and die

You and I

(ABBA)

Og jeg begynner å gråte.

Fakta

Nora B. Kulset

Nora B. Kulset

Nora er en av UAs seks gjesteskribenter.

Utdanning: Doktorgrad i musikkvitenskap.

Nåværende jobb: Instituttleder, Institutt for musikk, NTNU.

Tidligere roller i UH-sektoren: Timelærer i musikkfag ved mange UH-læresteder siden 1997.

Faglige interesser: Betydningen musikk har i menneskets liv, både som kunstform og som hverdagslig samværsform.

Er opptatt av: Forskningsformidling.

Heldigvis kan jeg mute meg, musikken er høy, og jeg har plenty av tid til å tørke bort sminke som renner og svelge hardt nok til å få kontroll på klumpen som har limt seg fast i halsen før jeg skal ønske velkommen til et nytt år.

Andre som kjenner seg igjen?

Det er foreslått – og foreslås stadig – mange forklaringer på hvorfor musikk vekker så mange og så sterke følelser hos oss. Én av disse er at musikk kan imøtekomme sammensatte følelser, og dermed skal det lite til før ett eller annet i oss vekkes, rent følelsesmessig sett. Det er dette som skjer når folk som meg røres til tårer av en melankolsk ABBA-låt kombinert med synet av kollegaer etter en juleferie i et stritt år. Tankene og følelsene raser gjennom hodet i lynets hastighet og river alle skuffene i mitt emosjonelle kartotek åpne i hytt og vær.

At musikk kan bevege oss så sterkt, har flere positive egenskaper som vi alle bør omfavne. Musikk kan på denne måten nemlig være vårt private medisinskap. Vi kan lette på trykket og få ut litt stress («have a good cry»), vi kan bearbeide følelser vi trenger å få orden på, vi kan kjenne én gang til på noen vanskelige tanker vi kanskje trenger å tenke på én gang til, vi kan få lufta følelsene våre på en trygg og ufarlig måte, det være seg sinne, sorg, glede, frustrasjoner, lykke, vemod osv.

En spesifikk emosjonell reaksjon på musikk som kan synes litt pussig når vi tenker over det, er hvordan vi kan trøste oss med trist musikk når vi er triste. Det kan jo synes som et paradoks at vi skal kunne bli i bedre humør av å høre på trist musikk når vi selv er triste, i stedet for å forsøke å muntre oss selv opp med glad og livlig musikk. Men faktum er imidlertid at det er den triste musikken som ofte hjelper best. Hvorfor er det slik?

Det vi definerer som «trist musikk» er ganske enkelt musikk du selv definerer som trist. Hva den enkelte opplever som trist musikk, påvirkes av mange ulike faktorer: kulturell bakgrunn, alder, personlighet, personlige minner, om du lytter til musikken alene eller sammen med andre, din egen dagsform, og så videre. Noen gjennomsnittlige pekepinner på hva som er trist musikk har vi likevel: Det kan være noe som minner oss om trist tale, det vil si musikk som er lav, langsom, rolig, mumlete, monoton eller har mørke klangfarger, og det kan være tillærte tristheter, som for eksempel bruk av moll i vestlig kultur.

Vi skiller mellom to ulike bruksmåter – eller strategier ­– i det å lytte til trist musikk når vi er triste, og vi kaller dem for følelsesmessig samsvar og følelsesmessig påminner.

Førstnevnte – følelsesmessig samsvar – handler om at man velger musikk som likner på følelsene sine, og hvor tekst eller melodi har en sterk sammenheng og samsvar med akkurat slik man føler seg. Den andre bruksmåten – følelsesmessig påminner – handler om at man velger musikk som minner en om personer eller situasjoner man savner. Ofte bruker vi disse to strategiene i vekselvirkning.

Uavhengig av hvilken lyttestrategi vi benytter oss av, om det er som følelsesmessig samsvar eller følelsesmessig påminner, så kan musikken trøste oss på ulike måter. Her kommer tre bruksmåter:

Å gjenoppleve følelsen

Det å lytte til musikk for å gjenoppleve følelsene er den vanligste formen når vi skal håndtere feks kjærlighetssorg. Ved å sørge for at vi stadig holder oss i den vonde følelsen, får vi grått og følt og vært i elendigheten inntil vi er renset. Mange må først få tak i og uttrykke den vonde følelsen før de kan forstå den eller håndtere den på sikt. Flere opplever at musikken klarer å uttrykke følelsene de selv har på en måte de selv ikke er i stand til. Dermed får de hjelp til å hjelpe seg selv, til å føle, tolke, forstå, rense, plastre og gro.

Å rense tankene

Men musikk kan også bidra til at vi får uttrykt og sortert våre egne følelser rundt opplevelsen i så stor grad at vi tenker klarere. Faktisk er vi kanskje på vårt mest realistisk når vi er triste, et fenomen kalt depressiv realisme. Sammenlignet med lykke, fører tristhet blant annet til mer detaljorientert tenkning, mer nøyaktig minnelagring og mindre forutinntatthet. Depressiv realisme kan dermed bidra til en realitetssjekk og nødvendig jording når nettopp dette er på vikende front. Det er dette som skjer når vi hører på trist musikk, og vi kjenner at vi får litt «taket på oss selv igjen».

Å oppleve musikken som en venn

Mange kan kanskje kjenne igjen beskrivelsen av at musikken kan oppleves som en god venn som aldri svikter: Jeg føler meg alene og isolert, men musikken går ingen steder, den er her og trøster meg. Det kan være god trøst i å lytte til musikk vi kjenner godt, som vi kanskje til og med lyttet til sist vi hadde det vanskelig. Det blir som et privat rom, meg og musikken.

Musikk = bedre helse

På denne måten, i et salutogenesisk helseperspektiv (som fokuserer på faktorer som støtter opp under vår helse og velvære, framfor faktorer som forårsaker sykdom), kan musikk dermed bidra til å gjøre oss friskere.

Verdens helseorganisasjon ga i fjor ut en rapport nettopp om kulturens evne til å fremme god helse. Altså at å gå på konserter gjør oss friskere. Vi vet, som jeg har skrevet om her, at det å lytte til musikk vi selv velger, eller som åpner nye dører i oss, også kan gjøre oss friskere.

I disse tider når hele verden er syk, og våre sosiale liv er sterkt begrenset, er musikken (og konsertene) et enda viktigere medisinskap enn ellers, både for vår psykiske og fysiske helse.

Kunsten er å la seg bli rørt.

Happy New Year.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.