Pisa-undersøkelsen: Fortsatt kraftig nedgang for norske elever i lesing og matematikk

Saken oppdateres.

Det viser tallene fra undersøkelsen som ble lagt fram på en pressekonferanse tirsdag morgen.

– Resultatene er svært alvorlige og bekrefter en utvikling vi har sett over lang tid. Det er ikke gjort nok for å snu den negative utviklingen i norske elevers læringsresultater de siste ti årene. Det er mitt ansvar å legge til rette for at utviklingen snus med mer kraftfulle grep framover. Det ansvaret tar jeg, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Under gjennomsnittet

Pisa (Programme for International Student Assessment) måler kompetansen til 15-åringer i lesing, matematikk og naturfag. I lesing og regning ligger norske elever nå bak de fleste land Norge sammenligner seg med, og på linje med land fra blant annet Øst-Europa som bruker langt færre ressurser per elev.

Totalt 760.000 elever i 91 land har deltatt. Norges andel utgjør 6469 elever fordelt på 281 skoler.

Prestasjonene blant elever i OECD-landene har gått betydelig tilbake siden 2015. Norge er blant landene med størst fall i ferdigheter.

Norge var over gjennomsnittet i lesing, matematikk og naturfag i 2015, men presterer nå under gjennomsnittet i samtlige fagområder ti år senere.

Fallet i leseferdigheter blant norske elever er dobbelt så stort som OECD-gjennomsnittet.

Nedadgående kurve

Resultatene føyer seg inn i rekken av nedslående rapporter om norsk skole. I august slo Fellesskoleutvalget alarm om situasjonen, og utvalgsleder Bjørn Haugstad sa at «fellesskolen er en bærebjelke som står i fare for å briste av overbelastning».

I juni rettet også Riksrevisjonen sterk kritikk mot at urovekkende mange elever mangler grunnleggende ferdigheter etter ti år på skolen.

– Styresmaktene har satset på grunnleggende ferdigheter i 20 år, og Stortinget har økt midlene til dette. Da er det kritikkverdig at norsk skole ikke har utrustet flere elever med gode grunnleggende ferdigheter, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen under fremleggelsen.

Kan tape poeng på å velge realfag. Nå vil regjeringen tenke nytt

Utdanningsforbundet etterlyser skoleforlik

Det er alvorlig at så mange norske elever presterer lavt, særlig i lesing, mener Utdanningsforbundet etter at Pisa-resultatene ble lagt fram.

– Selv om Pisa-resultatene ikke gir oss hele bildet av norsk skole, er det alvorlig at så mange elever presterer på lavere nivå, spesielt i lesing, sier leder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet.

Tirsdag ble Pisa-resultatene lagt fram. De viser at norske elever gjør det dårligere enn gjennomsnittet i OECD og at resultatene har gått betydelig tilbake siden 2022. Andelen elever som presterer under grensen for hva man bør kunne for å være godt forberedt til utdanning og arbeidsliv, har økt kraftig, til nesten 3 av 10 elever.

– Resultatene er bekymringsfulle. Derfor trenger vi et skolepolitisk forlik, sier Røsvoll.

– Det er grunn til å tro at manglende leseferdigheter hos en stor andel barn og unge vil skape enda større forskjeller og mer frafall, sier han.

Han etterlyser en utdanningspolitikk med tillit til lærerne, et bredt kunnskapssyn og investeringer innen utdanning.

– Lesing er grunnmuren for læring

Barneombud Mina Gerhardsen deler bekymringen, og mener det er særlig alvorlig at leseresultatene er så svake.

– Lesing er grunnmuren for læring. Når stadig flere barn strever med lesing, handler det ikke bare om testresultater, men om barns muligheter til å lykkes på skolen og delta fullt ut i samfunnet, sier Gerhardsen i en kommentar til NTB.

Hun sier skolen må bli mer barnevennlig.

– Samtidig må myndighetene sikre at skolene har nok ressurser, den kompetansen og den støtten som trengs, for å oppfylle alle elevers rett til læring og utvikling.

Barneombudet advarer også mot marsjordren som er gitt til kommunene om å kutte i utgifter til barn og unge, og mener dette ikke er tiden for å ta penger fra skolene.

– For tre år siden vurderte kunnskapsministeren pandemi og skjermbruk i skolen som mulig forklaring på de svake resultatene. Nå må myndighetene grave dypere for å finne årsaken bak, så vi kan få på plass løsninger som snur dette, sier Gerhardsen.

Historisk dårlig blant danske og svenske elever

Alle fem nordiske land presterer markant dårligere i årets Pisa-undersøkelse. Størst er tilbakegangen i Danmark.

Samlet sett har svenske elever aldri gjort det så dårlig i Pisa-målingene de siste 25 årene. Resultatet i Danmark er også det laveste siden undersøkelsen ble innført i 2000, og danske elever opplever størst tilbakegang i Norden.

– En tredel av de svenske 15-åringene når ikke opp til det OECD definerer som et grunnleggende nivå i lesing og matematikk. Det er svært alvorlig, siden lesing og regning er grunnleggende ferdigheter på skolen, i hverdagen og for å kunne delta aktivt i samfunnet, sier analysesjef Anna Castberg i det svenske skolevesenet i en pressemelding.

Pisa er en internasjonal undersøkelse av 15-åringers kompetanse og gjennomføres i 91 land. Den tester ferdigheter i lesing, regning og naturfag.

– Fram til 2015 lå de danske Pisa-resultatene ganske stabilt. Siden da har de hatt en løpende nedgang, og den utviklingen fortsetter nå, sier Vibeke Tornhøj Christensen, prosjektleder for den danske Pisa-undersøkelsen.

Samtidig som Sverige og Danmark opplever sterk nedgang, går også en rekke andre land tilbake. I Norden får alle fem land dårligere resultater, og sterke Pisa-land som Singapore, Japan og Sør-Korea har også gått tilbake under årets undersøkelser.