Annonsering for en bedre verden

Studier med få søkere legges ned, og vi har ikke råd til å gjøre feil når det gjelder studentrekruttering. Som faglærer for et helt nytt videreutdanningsemne, vil jeg gjøre alt for å se at det lykkes. Jeg har brukt utallige timer på å utvikle «IØ6602, Intraprenørskap i helsevesenet», og gleder meg over responsen hos studentene denne våren. Men nå utsetter jeg dette emnet for risiko. Jeg velger annonsering uten Meta. 

Sosiale medier har blitt til petriskåler for politisk polarisering, falske nyheter, svindel, og grovt helseskadelige algoritmer som drar barn inn i selvdestruksjon. Hvorfor skal markedsføring fra store norske organisasjoner foregå på plattformer med dypt uetiske forretningsmodeller? Vi har kommet til et punkt der det ikke er nok å føre kontroller med annonsene. Vi må også spørre oss om reklamen publiseres på en plattform som støtter verdiene vi vil fremme. Gjør annonsekronene våre mer skade enn nytte? 

Jeg kaster selvfølgelig stein i glasshus – som de fleste av oss når vi diskuterer vår digitale hverdag. Jeg har selv en Facebook-konto, og har tidligere brukt mer enn tusen timer på å vise livet som forsker gjennom Instagram. Jeg har bidratt min del til innholdsproduksjon for Meta. Nå mener jeg at målet ikke helliger middelet. Om lag 60 prosent av Norges befolkning er innom Facebook daglig, men det vil ikke si at vi ønsker å være der. Den offentlige debatten har i lang tid vist at folk ønsker et alternativ. For å oppnå dette, trenger vi modige organisasjoner som tør å satse på andre kanaler for markedsføring. NTNU er en gigant. Vi bør være modige, vi bør gå fremst. Vi bør satse på teknologi vi kan stole på, og teknologigründere vi kan forholde oss til og forvente redelighet av. De finnes allerede, men om de skal lykkes, må vi aktivt benytte oss av dem. 

Emnet mitt hadde mange runder på Metas plattformer i fjor, men det blir ingen betalt plassering av IØ6602 for å finansiere bunkeren til Mark Zuckerberg i 2026. Jeg har ansvar for et budsjett som kommer fra skattebetalernes penger. Det er komplett motstridende å bruke dette budsjettet på selskaper som betaler svært lite skatt tilbake, som undergraver demokratiske prinsipper og nører opp under splittelse i samfunnet. Heldigvis har jeg dyktige kollegaer ved NTNU Videre som støtter og viser fleksibilitet når jeg som faglærer går imot bransjeråd og velger gammeldags markedsføring gjennom norske organisasjoner, redaktørstyrte medier og plakater i det offentlige rom. 

NTNU skal være synlige der folk er. Jeg vil ikke lenger betale for synlighet i sosiale rom der folk blir lurt, skadet og isolert fra omverdenen. I slike sosiale rom bygges ikke fremtiden. Dette er bobler. Steder hvor vi innbiller oss at folk er, men hvor de kanskje bare later som, eller i verste fall mister seg selv. Heldigvis; noen folk er fortsatt fysisk til stede i dette livet. Folk er på bussen. Folk er på butikken. De leser aviser og bruker venterom. Folk er i det som er ekte. Og det er der vi også bør være. Ekte kunnskap, til ekte folk, i det ekte liv. Valg av markedsføringskanal er et verdivalg, og en sak verdt å ta en risiko for. Den risikoen må Norges største universitet tåle. Vi trenger markedsføring for en bedre verden.