Føler hun må gi opp kandidatene eller jobbe gratis: - Smålig av NTNU

Lise Tuset Gustad mangler åtte måneder veiledning av sine doktorgradsstipendiater. Nå må hun veilede stipendiatene gratis for å hjelpe dem i mål.

Førsteamanuensis Lise Tuset Gustad
Førsteamanuensis Lise Tuset Gustad synes det er smålig av NTNU å ikke gi henne lønn for de 135 veiledningstimene hun har igjen. - Helseforetakene lønner meg og mine stipendiater, mens NTNU sitter igjen med 700.-900.000 for hver stipendiat som disputerer, sier hun.
Publisert

For fem år siden startet Tuset Gustad i en 20 prosent åremålsstilling som førsteamanuensis ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU. Åremålsstillingen hennes gikk ut 1. april i år, og arbeidsforholdet ved universitetett opphørte da.

Tuset Gustad er for tiden hovedveileder for to stipendiater som hun ønsker å følge frem til avlagt PHD. NTNU på sin side mener at stipendiatenes biveiledere kan ta over nå i innspurten.

Det er hun ikke enig i.

- Det er smålig av NTNU å ikke ville lønne meg for å følge stipendiatene mine helt i mål. Jeg har fulgt disse to stipendiatene hele veien, og jeg er prosjektleder. Stipendiatene er skaffet av meg, og jeg sitter på verdifull innsikt i stipendiatenes livssituasjoner og progresjon. En biveileder vil ikke kunne erstatte jobben en hovedveileder gjør, mener Tuset Gustad.

Hun har nå fått en nullprosentstilling ved NTNU frem til utgangen av mars 2024. Hun vil da få gjestetilgang til systemene, men ingen lønn.

Skuffet over NTNU

For å tilfredsstille kravene for å søke opprykk til professor må hun ha veiledet kandidater frem til mål. Det mangler kvinnelige professorer i Norge, og Tuset Gustad mener at NTNU og samfunnet generelt er tjent med at hun blir professor.

- Det er bittert at NTNU ikke vil utvide åremålsstillingen min med åtte måneder, eller lønne meg for de 135 timene jeg vil bruke i å veilede studentene frem til jul. NTNU får mellom 700.000 - 900.000 for hver student som disputerer. Likevel vil de ikke betale meg for de skarve 135 timene jeg vil bruke i år på å veilede disse studentene, sier hun.

Gi opp kandidater eller jobbe gratis?

Slik Tuset Gustad ser det tvinger NTNU henne til å enten oppgi kandidater sine like før målstreken, eller jobbe gratis. Hun har valgt å jobbe gratis. Veiledninga fremover kommer da på toppen av andre jobber i full stilling, men Tuset Gustad tror det kommer til å bli et travelt, men morsomt år.

Årsaken til at hun har havnet i denne skvisen skyldes at det ikke er NTNU som har lønnet henne i åremålsstillingen. Lønnen hennes har kommet fra eksternfinansierte midler fra Helse Midt-Norge. Hvis åremålsperioden skal forlenges, må instituttet selv lønne henne med sine interne midler.

- Problemet er ikke unikt

Instituttleder ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Øivind Rognmo, forteller at han diskutert problemstillingen med Tuset Gustad flere ganger. Han har forståelse for at situasjonen hun står i kan føles kjip, men mener det ikke er lett å gjøre noe med det.

- Åremålsstillingen hennes her på NTNU er finansiert gjennom eksterne midler fra Helse Midt-Norge. Når finansieringen faller bort avsluttes stillingen. Dette er normen, og problemet hun skisserer er ikke unikt. Det rammer flere PhD- og masterveiledere som er ansatt i midlertidige stillinger, sier han.

Hovedvekten av forskningen ved instituttet er eksternfinansiert gjennom ulike finansieringsordninger. Ifølge Rognmo er det ikke aktuelt å lønne henne med interne midler.

Medisinsk forskning er kostbart, derfor finansieres mange av forskningsprosjektene ved instituttet ved hjelp av eksterne midler fra for eksempel helseforetakene, sier Instituttleder ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Øivind Rognmo.
Medisinsk forskning er kostbart, derfor finansieres mange av forskningsprosjektene ved instituttet ved hjelp av eksterne midler fra for eksempel helseforetakene, sier Instituttleder ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Øivind Rognmo.

Hvis man ønsker å endre gjeldende praksis på dette, må man se på måten forskningssystemet i Norge er lagt opp, mener Rognmo. I Norge ansettes ofte forskere i midlertidige stillinger, hvor det åpnes opp for at disse forskerne kan ta på seg veilederansvar.

- Samtidig gir ordningen forskerne uten fast ansettelse muligheten til å få veiledererfaring, noen som er meritterende med tanke på egen karriere, sier han.

- Er det ikke uheldig for studentene at hovedveilederen slutter rett før stipendiatene er ferdig?

- Jo, selvsagt er det leit at de mister hovedveilederen sin, men stipendiatene er en del av et team, og biveilederne er fullt kapable til å ta over for hovedveilederen i sluttfasen, sier han.

- Råttent system

For Tuset Gustad er det ikke aktuelt å gi seg nå, kun åtte måneder fra målet. Hun kommer heller ikke til å svikte stipendiatene sine.

- Jeg vet hvor vanskelig det er å få kandidatene gjennom et doktorgradsløp, og biveilederne som jobber som professor 2 har altfor mye å gjøre. Om jeg slutter blir det dermed en ensom reise for stipendiatene, sier hun.

Det er snakk om veiledning av to stipendiater som er ferdige til jul, og en stipendiat som starter i juli.

Ifølge førsteamanuensen holder NTNU seg innenfor lovverket, men hun mener at systemet er råttent slik det er i dag.

- Når midlertidige ansattes åremålsstilling utgår og de må jobbe gratis for å kunne nå målet sitt om å hjelpe kandidater i mål og realisere målet om å bli professor, da er det noe galt med systemet, sier hun.

Hun mener at lovverket slik det er i dag bør endres, og at midlertidig ansatte som skaffer NTNU PHD-kandidater bør ha bedre rettigheter i fremtiden.

- Stipendiater som byggeklosser

Styreleder ved Forskerforbundet ved NTNU, Patric Wallin, sier at Forskerforbundet på et generelt nivå anser det som lite fordelaktig at en stipendiat mister sin hovedveileder på grunn av uenigheter omkring ansettelseskontrakter.

Patric Wallin
Patric Wallin

- Konflikten illustrerer også et potensielt problem med dagens opprykks- og karrieresystem i UH-sektoren, der stipendiater kan bli byggeklosser i et større puslespill som handler om andres karrierer.

Forskerforbundet er opptatt av at fast ansettelse skal være hovedregel i akademia, ifølge Wallin.

- Når det gjelder bistillinger er situasjonen litt annerledes, da de er ment å være midlertidige og fylle en viktig funksjon i UH-sektoren. Samtidig bør også ansatte i bistillinger følges godt opp og bli ivaretatt av arbeidsgiveren. Målet bør alltid være å finne gode løsninger for alle involverte parter, avslutter han.