Ytring:

Digital høst ved NTNU: Kunsten å ombestemme seg

- Evnen til å ta beslutninger er kjent som en viktig lederegenskap. Evnen til å skifte mening, og dermed revidere sin tidligere beslutning når det trengs, er imidlertid også en viktig lederegenskap, skriver Oscar Amundsen i denne ytringen om hvilke valg rektor Anne Borg står overfor.
Digital høst, altså en høst foran PC-skjermen hjemme? Eller en «uvanlig høst» hvor man er fysisk tilstede på campus. Her står valget, skriver Oscar Amundsen. 
        
            (Foto: Solveig Mikkelsen)

Digital høst, altså en høst foran PC-skjermen hjemme? Eller en «uvanlig høst» hvor man er fysisk tilstede på campus. Her står valget, skriver Oscar Amundsen.  Foto: Solveig Mikkelsen

Mandag 4.mai besluttet NTNUs rektor at forelesninger som hovedregel vil gjennomføres digitalt høsten 2020. Tre dager senere ber Forsknings- og høyere utdanningsminister Asheim universitetene om å planlegge for en vanlig studiestart til høsten. Jeg var neppe den eneste som stusset over tidspunktet for rektors beslutning, siden det allerede 30. april var varslet at det ville komme nye vurderinger fra regjeringen 7.mai.

Korona-pandemien gjør at man står overfor et såkalt umedgjørlig problem [link til Schiefloe]. Ingen kan påstå at det er direkte enkelt å være leder for tiden, verken statsråd eller rektor. Da er det enklere å bedrive «professoral synsing» slik mandagens lederartikkel i UA påpeker.

Det er ellers kjent at folk tenderer til å slutte opp om sine ledere i krisetider. Fordelen med å være medlem i en organisasjon med en akademisk kultur, er at det går an å slutte opp om toppledelsen samtidig som man diskuterer beslutningene åpent.

At NTNU følger myndighetenes retningslinjer for smittevern, kan man ta som en selvfølge. NTNU står likevel i et valg mellom litt ulike strategier knyttet til høst-semesteret. Overordnet kan disse formuleres slik:

A) Digital høst: Hovedregelen er digitale forelesninger, men det vil finnes en del unntak: F.eks vil tilhørende gruppeaktiviteter kunne gjennomføres med fysisk oppmøte på campus.

B) Uvanlig høst: Hovedregelen er fysisk oppmøte, men det vil finnes en god del unntak: F.eks. vil arrangement som krever store ansamlinger på campus unngås og digitaliseres. 

Lede er også å ombestemme seg

Begge de to alternativene er blandingsstrategier, men de forteller ganske ulike historier om høsten som kommer. Den første fortellingen handler mest om et digitalt studentliv inne på hybelen, mens den andre handler mer om et uvanlig studentliv på Campus. NTNU befolkes av cirka 50.000 personer. Jeg antar at det har en god del å si for mange av disse om høsten blir «digital» eller «uvanlig». For studenter kan det fort bli dette som avgjør om man like gjerne planlegger å si opp hybelen, og ta høstsemesteret fra kjellerstua til foreldrene i Brønnøysund.

Som sagt ble valget om strategi A tatt for en drøy uke siden. Denne ligger formulert øverst på NTNUs eksterne nettside om Korona. Dersom NTNU ønsker å nærme seg alternativ B (og statsrådens oppfordring), blir det nødvendig å reformulere denne overordnede strategien. Alternativt kan man holde på strategi A, men håpe å modifisere hovedinntrykket, eksempelvis slik nesteleder på Institutt for lærerutdanning gjør i Adresseavisen. Fortellingen om digital høst konnoterer hybelliv med PC på fanget og skitten T-skjorte. Det skal mange modifiserende innlegg og presiseringer til for å endre dette, hvis man holder på den overordnede strategien slik den er formulert nå.

Evnen til å ta beslutninger er kjent som en viktig lederegenskap. Evnen til å skifte mening, og dermed revidere sin tidligere beslutning når det trengs, er imidlertid også en viktig lederegenskap.


UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Helseinnovatører får dansk forsterkning

Nå blir Universitetet i København med i Helseinnovatørskolen, sammen med NTNU, Karolinska og UiO.

Svensk universitet sier opp 180 ansatte

Det svenske universitetet Chalmers sier opp 180 ansatte på grunn av store pensjonskostnader.

Sykepleierutdanningen i Gjøvik får ingen nye studieplasser

Årsaken er at Sykehuset Innlandet ikke hadde kapasitet til flere praksisplasser.