Leder:

Regjeringen underkommuniserte faglige innvendinger da den stengte landet

Regjeringen lot som de hadde ekspertisen ryggen da den stengte ned landet 12. mars. Det hadde den ikke.

Erna Solberg i NRKs Debatten i det hun forklarer for Camilla Stoltenberg at hun også kan lese en vitenskapelig rapport - og at hun ved denne anledningen oppfattet at hun leser den best.
Publisert Sist oppdatert
Redaktør i Universitetsavisa, Tore Oksholen.

- Jeg kan også lese en vitenskapelig rapport, sa statsminister Erna Solberg til FHI-direktør Camilla Stoltenberg. Det statsministeren ikke sa, men som man måtte forstå, var at hun her mente at hun leste bedre enn folkehelsas direktør.

Sist torsdag kveld glimtet det noe hardt i Erna Solbergs øyne da hun betraktet Stoltenberg. Scenen var Debatten, og debattleder Fredrik Solvang hadde gjort flerfoldige – forholdsvis vellykkede – forsøk på å lokke epidemiologieksperten til å si rett ut at regjeringen handlet på tvers av FHIs råd da de stengte ned landet.

Det aktuelle punktet som fikk Solberg til å slå fast at hun også kunne lese forskningsrapporter, og gjøre sine egne vurderinger, var da programlederen leste fra FHIs dagsferske rapport. Her skriver de at den antatte smitteverneffekten av å stenge elever ute fra skole har vært liten eller negativ – med andre ord at utestengelse har medført økt smitterisiko for endel elever. Stoltenberg forklarte og forsvarte dette punktet, og viste til aktuell forskning. Det falt Solberg tungt for brystet. Som publikum fikk man inntrykk av at hun mente Stoltenberg og FHI bedrev ren synsing.

Mange har synset om korona og hevdet at de gjør det på faglig grunnlag. Dataprofessorer, allmennleger, eksperter på anestesi, på eldre og på annet har ytret seg med forsøksvis professoral tyngde. Men strengt tatt er pandemi epidemiologenes felt. Det er i første rekke dem man skal lytte til.

Vi ante det tidlig, at landets politiske ledelse ikke hadde smittevernekspertisen i Folkehelseinstituttet i ryggen da de «trykket på den store knappen», som statsministeren uttrykte det. Etter hvert ble fornemmelsen til faktum.

Rapporten FHI publiserte nevnte torsdag forteller videre at spredningen av covid-19 i praksis var brakt under kontroll før 12. mars. Reproduksjonstallet (R) hadde sunket til 1,1 før tiltakene ble satt i verk denne datoen: Tiltak som hadde den uttalte hensikten å få R under 1.

Forskning er forskning, politikk er politikk. FHI-direktøren har hele tiden vært klar på at hun ikke har hatt noe ønske om å ta en tilsvarende posisjon som sitt alter ego i Sverige, statsepidemiolog Anders Tegnell. Norsk forvaltningspraksis er at overordnede tiltak besluttes av demokratisk valgte politikere. Det er en praksis som later til å ha bred støtte i befolkningen.

Solberg har vært åpen på at man kan ha fattet beslutninger som i ettertid viser seg å være mindre gode. Situasjonen omkring den tolvte var da også slik at de større byene var i ferd med å stenge ned på egenhånd. Også i NTNU-ledelsen syntes en viss frustrasjon å bre seg over at vedtakene fra øverste hold uteble. Dermed hadde statsministeren antakelig ikke mye til valg da hun møtte pressen den tolvte og proklamerte at tida var inne til å trykke på nevnte knapp.

Siden grep lokale myndigheters karanteneiver om seg. Nordlendingene innførte søringkarantene. Hyttekommuner forlangte hytteforbud.

At politisk ledelse fatter beslutninger på politisk grunnlag, er som det skal være. Problemet oppstår når politikerne skyver forskerne foran seg. For det var det som skjedde. Både Solberg, helseminister Bent Høie, justis- og breredskapsminister Monica Meland og flere viste stadig vekk til ekspertisen i FHI og andre steder da opprettholdelsen og utvidelsen av de drakoniske tiltakene skulle begrunnes. Men etter hvert ble det vanskeligere, for FHI begynte å formidle informasjon, og direktør Stoltenberg, avga uttalelser, som gikk i annen retning.

Det synes temmelig åpenbart nå at regjeringen har underkommunisert FHIs faglig funderte motstand mot de sterkeste tiltakene. Det passer inni dette bildet at da den annonserte åpning av skolene for de laveste alderstrinnene, utsatte den offentliggjøringen av regjeringens egen ekspertgruppe som tilrådde mer omfattende åpning, tidligere. Dermed fikk verken journalister eller barneombudet mulighet til å komme med kritiske spørsmål da tiltakene ble lagt fram.

Hvor om allting er: Nå slipper regjeringen gradvis opp. For UH-sektoren er signalene rimelig tydelige på at stadig flere grupper av studenter og ansatte skal få slippe tilbake på campus. Diskusjonen om hvor digital kommende høst bør bli, både for studenter og for ansatte, går høyt for tida.

I mars skrev jeg en kommentar hvor jeg slo fast at det er (minst) tre ting vi vet om pandemien og vår nære framtid:

1. Covid-19 vil være tilstede blant menneskene i år framover.

2. Det er ikke mulig å stenge ned samfunnene fram til pandemien har brent ut.

3. Av dette kan vi slutte at NTNU vil måtte åpne campusene i en situasjon hvor de som beveger seg inn der, må påregne smitterisiko.

Ad punkt 3: Vi er der nå.