Innbyrdes strid om prioriteringer i statsoppgjøret

Lønnsforhandlingene i staten begynte i dag og de store sammenslutningene av fagforeninger har kommet med sine krav. Unio og Akademikerne har felles tariffavtale i statlig sektor. Det samme har LO og YS. De kommer nå med kravene de vil legge til grunn nå når de går inn i forhandlinger.

Fristen for forhandlingene er søndag 30. april.

– Deler av staten sliter med å beholde og rekruttere høyt utdannede, og lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor øker. Denne utviklingen må snus, sier Kari Tønnessen Nordli, leder for Akademikerne stat.

Hun krever reallønnsvekst for sine over 42.000 medlemmer.

– Utdannelse må lønne seg

Nordli frykter at staten framover vil tape konkurransen om høyt utdannede. Enkelte grupper kan få opptil 40 prosent høyere lønn i det private.

– Samtidig vet vi at lønnsforskjellene internt i staten er mindre enn i resten av arbeidslivet. Høy utdannelse må lønne seg også i staten, for at sektoren skal fortsette å være en attraktiv arbeidsplass for høyt utdannede, sier Nordli.

Også Unio frykter at staten ikke vil klare å rekruttere og beholde viktig kompetanse.

– De med høyere utdanning i staten har hatt dårlig lønnsutvikling de siste årene. De har tapt på flere fronter. Årets oppgjør må snu trenden, sier forhandlingsleder Guro Lind i Unio stat.

Hun forhandler på vegne av over 36.000 Unio-medlemmer i blant annet politiet, forskning og høyere utdanning.

I motsetning til de andre hovedsammenslutningene krever Akademikerne også at lønnsforhandlingene skal skje lokalt på den enkelte arbeidsplass.

Vil ha sentralt oppgjør

LO Stat vil derimot ha et sentralt oppgjør med et likt kronetillegg til alle. Det innebærer at lavtlønte prosentvis kommer bedre ut av oppgjøret.

– Vi har alltid ment at generelle tillegg er det beste virkemiddelet for å sørge for en rettferdig fordeling i tariffoppgjørene. Like kronetillegg ivaretar alle, gir god likelønnseffekt og motvirker økende lønnsforskjeller generelt, sier Egil André Aas, leder i LO Stat.

Torsdag klokka 10 overleverte LO, som representerer over 43.000 ansatte i staten, sine krav til årets lønnsoppgjør.

Vil løfte hele laget

De siste årene har en større del av oppgjøret blitt skjøvet til lokale forhandlinger. Det medfører at store deler av arbeidstakerne får reallønnsnedgang, selv om rammen tilsier at det skal være en økning, skriver LO Stat i sitt innledende krav.

Derfor krever LO at hele den disponible rammen fordeles som generelle tillegg på hovedlønnstabellen, fordelt som et likt kronetillegg.

– I år er det kanskje viktigere enn noen gang at vi løfter hele laget, sier Aas, som viser til at både priser og renter øker.

– Vi tåler ikke et nytt år med reallønnsnedgang, sier han.

– Fordeling det viktigste

Resultatet i frontfagsoppgjøret endte på 5,2 prosent, som altså blir rammen for årets oppgjør.

– Det er lett å se seg blind på en økonomisk ramme i et tariffoppgjør, og overse at fordeling av midlene er det viktigste. Denne streiken handlet nettopp om å ivareta alle gjennom høye sentrale tillegg. LO-familien sto samlet bak kravet og vant fram. Nå er det vår tur til å følge opp dette viktige prinsippet, sier Aas.