Emil ble drept på Utøya. Nå hedres Silje med en pris i hans navn

Falstadsenteret delte i høst for første gang ut Emil Okkenhaugs minnepris til en masteroppgave som utforsker eller utvikler ny kunnskap om inkludering.

– Emil var 15 år da han ble drept i terrorangrepene 22. juli 2011. Vi i familien og vennene hans husker ham som en gutt som var opptatt av at alle skulle få være med, og som alltid sørget for at ingen ble stående utenfor, sier lillesøsteren Maria Okkenhaug i en pressemelding fra Falstadsenteret.

Stjern fullførte grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn ved NTNUs Institutt for lærerutdanning (ILU) i mai i år. Nå jobber hun som kontaktlærer på Fosen.

– Jeg undersøkte hva kroppsøvingslærere trenger for å kunne tilrettelegge bedre, da mye av forskningen som er utført tyder på at elever med ulike funksjonshindringer ikke opplever inkludering i kroppsøving. Et tydelig ønske var konkrete verktøy og praktiske eksempler som kan gjøre det enklere å gå fra gode intensjoner til handling, sier Silje Kristine Stjern ifølge en melding publisert på NTNU nyheter.

– Jeg har sett hvor vondt det er å bli sittende på sidelinjen

Som del av arbeidet med masteroppgaven i kroppsøving, lagde Stjern en praktisk veileder med konkrete tips og forslag til øvelser og henvisninger til ressurser.

– Kroppsøving er et fag som har så mange muligheter til å skape gode opplevelser, men det kan også være et fag der vi vet at mange dessverre blir ekskludert på grunn av ulike funksjonsnedsettelser. Jeg har sett hvor lite som skal til for at noen skal oppleve mestring, glede og følelsen av å være en del av fellesskapet. Samtidig har jeg også sett hvor vondt det er å bli sittende på sidelinjen, fordi det ikke er tilrettelagt for alle.

De er NTNUs 22 nye stjerneforskere

– I Emil Okkenhaugs ånd

I sin begrunnelse peker juryen på gapet mellom skolens inkluderingsideal og undervisningspraksisen i kroppsøvingstimen: Elever med funksjonsnedsettelser opplever ofte manglende tilrettelegging og sosial ekskludering, mens lærere er usikre i egen kompetanse og etterspør konkrete verktøy.

– Oppgaven er framoverskuende og nyskapende, med stor overføringsverdi. Juryen vurderer den til å være i Emil Okkenhaugs ånd. Den gir helt konkrete løsninger for hvordan et barn kan bli sett, ikke som et problem, men som noen som skal bli tatt med, sier juryleder Kjartan Løvaas i pressemeldingen.

Vinneren mottar et pengebeløp på 100.000 kroner som skal gis videre til et veldedig formål, og får selv et kunstdiplom til odel og eie, utformet av bildekunstner Kari Stai.

Naturlig valg for pengebeløpet

Pengebeløpet har vinneren bestemt skal gå videre til Unge funksjonshemmedes prosjekt Barrierefri fritid.

– Valget ble naturlig. Barrierefri fritid jobber med nettopp det oppgaven handler om, og går bredt ut i sitt arbeid, sier Stjern.

Femten masteroppgaver fra syv norske læresteder konkurrerte om prisen i år.

– Se muligheter fremfor begrensninger, og ikke vær redd for å gjøre ting annerledes. Vi trenger ikke alltid å ha alle svarene, men vi må være villige til å lytte, lære og prøve sammen med elevene. Ved å vise interesse, har du gjort mye. Tilrettelegging blir mye lettere om man ikke låser seg til spesifikke aktiviteter, slik det ofte har vært i tradisjonell kroppsøving, sier prisvinner Silje Kristine Stjern.