Ytring om Ocean Space Centre

NTNUs aktivitet vil være bedre ivaretatt ved en renovering

Hvorfor kjenner jeg engstelse og uro når jeg ser på planene for OSC? Jeg burde jublet, skriver professor Pål Lader.

Hvorfor velger NTNU, et universitet som har et uttalt mål om fokus på bærekraft, rivning/nybygg framfor renovering? spør Pål Lader, som jobber med eksperimentell hydrodynamikk. Her ser vi Ocean Space Centre sett fra Kong Øysteins veg.
Publisert Sist oppdatert

Ved Institutt for marin teknikk (IMT) står vi snart midt oppe i en prosess der alle kontor-, undervisnings- og laboratoriebygg skal rives, for så å bygges opp igjen som Ocean Space Center (OSC). Jeg har noe jeg vil si om det.

Helt siden jeg tok doktorgrad på nittitallet har jeg har jobbet med eksperimentell hydrodynamikk. Det er et fagfelt jeg er veldig glad i. Som forskningsfelt er det inspirerende og fascinerende, og det gir gode muligheter til både praktisk mikk-makk-arbeid og teoretisk/analytisk tilnærming. Eksperimentell hydrodynamikk er også et morsomt felt å bruke i undervisningen. Det gir studentene en kjærkommen avveksling fra forelesninger og det kan gi gode læringsopplevelser. Gleden over faget mitt sammenfaller i disse tider også med en bred politisk enighet om satsning på marine næringer. Dette er riktig og viktig. Mange av løsningene for en bærekraftig framtid kan ligge i riktig utnyttelse av havet, og OSC er et viktig nasjonalt prosjekt i denne sammenhengen.

Så hvorfor kjenner jeg engstelse og uro når jeg ser på planene for OSC? Jeg burde jublet. Vi skal få nye større laboratorier innen mitt fagfelt, og laboratoriene skal øke kvaliteten på undervisning og gjøre forskningen bedre og mer effektiv. Men er det slik at større laboratorier er den beste løsningen? Hvor ble det av renoveringsalternativet?

I Kvalitetssikring (KS1) av tilpasset KVU for Ocean Space Centre (16. mai 2017) tilrådes det å renovere og vedlikeholde dagens hydrodynamiske laboratorier. I denne analysen fra OSLO Economics og Atkins vurderes det at den kommersielle laboratoriedriften ikke vil miste markedsandeler selv om det ikke investeres i nye laboratorier, samt at en renovering vil koste i størrelsesorden 40% mindre enn et nybygg. Selv om jeg er klar over at prosjektet har endret seg noe siden den gang, og vært gjennom en supplerende analyse med annen konklusjon, har det ingen beroligende effekt. Er rivning og gjenoppbygning den beste måten å realisere samfunnets behov for hydrodynamiske laboratorier, eller er denne løsningen hovedsakelig valgt for å øke sjansene for bevilgning i statsbudsjettet? Hvorfor velger NTNU, et universitet som har et uttalt mål om fokus på bærekraft, rivning/nybygg framfor renovering?

LES OGSÅ: Mener arealet er mye mindre nå enn først planlagt

LES OGSÅ: Flere artikler i UA om Ocean Space Centre

Min mening er at NTNUs aktivitet vil være bedre ivaretatt ved en renovering. Slik OSC prosjektet nå foreligger vil rivning/nybygg for NTNU sin del bety mindre kontorareal, og større laboratorier. Jeg mener reduksjonen i areal vil ha en klar negativ effekt for ansatte og studenter, mens økningen av laboratoriene ikke nødvendigvis vil ha en positiv effekt. Dagens laboratorie-kapasitet ved IMT er etter min erfaring godt tilpasset aktiviteten. Bruk av hydrodynamiske laboratorier i undervisningen i dag er ikke begrenset av laboratoriekapasiteten, men av kapasitet hos ansatte ved instituttet. Større undervisningslaboratorier vil også måtte føre til økte krav om driftsmidler, og slike skjerpede økonomiske krav vil føre til økt press på ansatte med mulige negative konsekvenser for undervisning og forskning ved instituttet.

Såvidt jeg kan bedømme er det bare ett godt argument mot renovering: Renovering vil kreve driftsavbrudd i den kommersielle laboratorievirksomheten. Jeg har stor forståelse for at SINTEF ønsker å ha kontinuerlig drift i sin produksjon, de må opprettholde markeder og sikre arbeidsplasser. Spørsmålet vi må stille oss er uansett om dette argumentet rettferdiggjør at hele bygningsmassen på Tyholt må rives for så å bygges opp igjen. Jeg merker meg at SINTEF, i Aftenposten 26. april 2021, skriver forbilledlig om planer for renovering av egne kontorbygg i Oslo og avslutter: "I dag oppmuntrer markedskreftene til rivning og nybygging. Men det som til nå har vært best for lommeboken, er ikke nødvendigvis det som er best for klimaet". Hvorfor gjelder ikke samme visjon for OSC? Kostnadene og konsekvensene rivning/nybygg vil ha for de involverte, for omgivelsene, for miljøet og for NTNUs renomme må veies opp imot de kommersielle interessene.

Jeg vil oppfordre NTNUs styre til å stille seg spørsmålet: Er virkelig rivning og gjenoppbygning den beste måten å realisere samfunnets behov for hydrodynamiske laboratorier, eller er denne løsningen hovedsakelig valgt for å øke sjansene for bevilgning i statsbudsjettet? Jeg mener at NTNU må legge faglighet og hensyn til bærekraft til grunn for slike beslutninger, ikke politikk og ønske om vekst.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.