Ytring
Studentene er drømmemålet for KI-svermene
Aldri har flere studert alene hjemmefra, og aldri har flere levd storparten av dagen i sosiale medier. Samtidig mangler universitetssektoren data til å forske på svermene som jakter denne gruppen.
Sadana mener studentene er særlig utsatt for koordinert KI-påvirkning.
Foto: Sturlason
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
Dette er skribentens egne meninger og representerer ikke hans arbeidsgiver.
NOKUT skriver nylig at stadig flere studenter velger å følge undervisningen hjemmefra fremfor å møte opp på campus. Jeg leser det som et varsel, ikke bare en trend. Når studerværelsen flyttes til stuen, flyttes også den sosiale arenaen til feeden. Det er nettopp der KI-svermer opererer best.
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
Jeg mener studenter er en av de mest utsatte gruppene som finnes for koordinert KI-påvirkning.
De er digitalt født, stoler på algoritmer for å finne nyheter, og bruker timer daglig i miljøer der en overbevisende KI-agent kan late som en medstudent med sterke meninger om alt fra strømpriser til eksamensform.
Min erfaring fra digitaliseringsprosjekter er at de mest teknisk kompetente brukerne ofte er de som stoler mest, ikke minst, på det digitale grensesnittet. De vet hvordan teknologien virker, og det gjør dem ikke immune. Tvert imot gjør det dem trygge på feil grunnlag.
Sikt forvalter datatilgang og infrastruktur for norsk forskningssektor. Jeg kjenner ikke til at det finnes noen systematisk ordning for å studere hvordan KI-svermer faktisk oppfører seg blant unge norske brukere. Og det bekymrer meg om jeg tar feil på dette punktet.
Jeg synes det er paradoksalt at universitetene utdanner nettopp de ekspertene som skal avsløre svermene, samtidig som de samme miljøene kanskje ikke har rådata å forsøke på. Jeg lurer virkelig på hvor lenge en kunnskapsnasjon kan leve med det gapet før det får konsekvenser.
Jeg foreslår noe helt annet enn å vente på plattformene. Universitetene kan bygge KI-sverm-simulering inn som øvingssak i eksisterende studieprogram, der studenter selv designer og analyserer syntetiske svermer i kontrollerte laboratorieforsøk.
Da trenger vi ingen tilgang til ekte plattformdata i det hele tatt, vi lager våre egne treningsmiljøer. Jeg vet ikke om Sikt har allerede den tekniske infrastrukturen som skal til for slike simuleringsprosjekter, men jeg lurer på hvorfor ingen har undersøkt det ennå.
Jeg skal være ærlig: jeg vet ikke om simulering alene er nok, for den fanger ikke opp hvordan ekte svermer faktisk oppfører seg i det virkelig nettverket. Derfor spør jeg, uten å ha svaret selv: hvorfor har ikke UH-sektoren samlet seg om en felles simuleringsplattform allerede?
Etter min mening er det ikke studentene som må bli mer skeptiske. Det er systemet rundt dem som må bli mer åpent.
