Nesten alle studentene ved to NTNU-fakulteter bruker kunstig intelligens. Marinstudenter ved ett av dem, IV, forteller at teknologien er blitt en innarbeidet del av studiehverdagen.
Georg Schwabe Jortveit, Erling Poppe Oldervoll og Elias Kvalsvik Lauritzen studerer ved et av fakultetene der nesten alle studentene oppgir å bruke KI.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Ved NTNU har 92 prosent brukt KI-verktøy det siste semesteret. Dette er høyere enn nasjonalt.
Andelen er høyest blant studentene ved Fakultet for økonomi og Fakultet for ingeniørvitenskap med 98 prosent og lavest blant studentene ved Det humanistiske fakultet med 74 prosent.
Henning Johannessen går tredje året på lektorutdanningen. Han prøver å bruke KI minst mulig i studiesammenheng.Foto: Marthe Kristine Nes Bjerva
Lektorstudentene Henning Johannessen og Oscar Figved Sørensen bruker begge kunstig intelligens i studiene, men på noe ulike måter.
Henning Johannessen går tredje året, og forteller at han begrenser bruken sin av KI.
– Jeg er kanskje litt mer skeptisk. Jeg bruker det for eksempel til å lage oppgaver til meg selv, eller til å få litt hjelp og veiledning for å komme i gang med ting.
Shot-undersøkelsen viser at 65,5 prosent av norske studenter er bekymret for negative konsekvenser av KI. Hele 47,3 prosent mener at andre studenter går over grensene for akseptabel KI-bruk.
Johannessen forteller at han kjenner til studenter som benytter teknologien mer aktivt i oppgavearbeidet, blant annet til å skrive deler av besvarelser.
– Personlig prøver jeg å bruke det minst mulig, sier Johannessen.
Fjerdeårsstudent Oscar Figved Sørensen bruker KI langt mer enn studiekameraten, og synes det er svært nyttig. Sørensen får blant annet KI til å strukturere studiehverdagen sin. Han bruker også KI til å gi tilbakemeldinger på arbeidet han gjør.
– Jeg kan spørre om teksten kan tolkes annerledes enn jeg ønsker og om det jeg vil si kommer tydelig fram. Det blir enda et verktøy jeg kan bruke for å få kritikk og tilbakemeldinger på arbeidet mitt.
Oscar Figved Sørensen går fjerde året på lektorutdanningen. Han synes det er et svært nyttig verktøy i studiehverdagen.Foto: Marthe Kristine Nes Bjerva
Fristende når pensumboka er dyr
Andelen som oppga at KI gjør at de lærer mer, var høyest blant studentene ved Fakultet for ingeniørvitenskap med 92 prosent og lavest blant studentene ved Det humanistiske fakultet med 67 prosent.
For marinstudentene Georg Schwabe Jortveit, Erling Poppe Oldervoll og Elias Kvalsvik Lauritzen er det ingen overraskelse at KI-bruken er blitt så utbredt. De beskriver teknologien som en naturlig del av studiehverdagen.
– Jeg føler det har blitt en ganske innarbeidet måte å jobbe på, hvis du trenger svar på noe raskt, sier Jortveit.
De bruker blant annet KI til koding, feilsøking og når de står fast.
– Hvis man lurer på noen kommandoer, er det mye lettere enn å søke det opp. Det har blitt ganske uunngåelig, sier Lauritzen.
De trekker også fram prisen på pensumlitteratur. Når en pensumbok kan koste rundt tusen kroner, er det fristende å spørre KI i stedet.
Ved NTNU bruker 66 prosent KI minst flere ganger i uka for å forstå fagstoff, mot 56 prosent nasjonalt. Til koding og analyse er forskjellen enda større: 30 prosent ved NTNU mot 17 prosent nasjonalt.
Vurderingsformen har samtidig mye å si for hvordan studentene ser på KI-bruken. Oldervoll trekker fram hjemmeoppgaver, der studentene i mindre grad vet hvordan medstudentene har løst arbeidet.
– Når du skal levere vurderingsarbeid hjemme, får man en følelse av å bli snytt hvis man sitter og skriver selv og ser at andre ikke gjør det.
Han sier de merket det spesielt året før.
– Da hadde vi exphil og det var mye hjemmearbeid. Skal du ha skoleeksamen ender du uansett opp med å gjøre deg selv en bjørnetjeneste om du kommer deg unna øvingene med å bruke KI, poengterer Oldervoll.
På skoleeksamen er muligheten til å bruke KI langt mindre. Studentene viser til at flere vurderinger nå gjennomføres som fysiske eksamener.
De kjenner også igjen problemet med lite faglig tilbakemelding.
– Vi diskuterte akkurat behovet for mer konkrete tilbakemeldinger på obligatoriske innleveringer, forklarer Oldervoll.
Samtidig oppgir 32 prosent av NTNU-studentene at de opplever press om å bruke KI, mot 26 prosent nasjonalt. Det kjenner marinstudentene seg i liten grad igjen i.
– Jeg har aldri følt noe press om å bruke KI. Det er bare så enkelt å bruke når man skal finne et svar, sier Jortveit.
49 prosent av NTNU-studentene mener andre studenter går over grensene for akseptabel KI-bruk. Nasjonalt er andelen 47 prosent.
Sørensen mener det er store forskjeller i hvordan studenter bruker teknologien.
– Jeg har helt klart hørt om mange som bruker det dårlig, og mange som bruker det langt mer effektivt og bedre enn jeg gjør. Det er et verktøy som har kommet for å bli, men det gir selvfølgelig også mulighet for unnsluntring, juks og dårlig arbeid.
Han tror samtidig at studenter kan være strengere i vurderingen av andres KI-bruk enn av sin egen.
– Det er veldig menneskelig å være mer kritisk til andre enn til seg selv.
