Riksrevisjonen: - Universiteter og høyskoler prioriterer ikke kvalitetsarbeid

Ikke tilfredsstillende, det er riksrevisjonens konklusjon etter å ha undersøkt kvalitetsarbeidet i norsk høyere utdanning. Nå kommer de med en rekke anbefalinger.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen sier det er avgjørende at universitetene er klar over sammenhengen mellom kvalitet og gjennomføring.
Publisert Sist oppdatert

Riksrevisjonen har undersøkt hvordan utdanningsinstitusjonene tilrettelegger for å videreutvikle kvaliteten i studieprogrammene, og hvordan statlige virkemidler støtter opp om dette arbeidet.

Den overordnede vurderingen lander på: Ikke tilfredsstillende.

Ikke tilfredsstillende bruker Riksrevisjonen når de finner svakheter, feil og mangler, men som i mindre grad får direkte konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet. Det er det tredje og minst alvorlige nivået av kritikk Riksrevisjonen bruker.

- Evnen til kontinuerlig omstilling avgjørende

Undersøkelsen viser at universitet og høyskoler har problem med å sette av og skjerme tid til utviklingsarbeidet. Resultatene ble sendt videre til Stortinget i dag. Se riksrevisjonens anbefalinger nederst i saken.

- Evnen til kontinuerlig kompetanseheving og omstilling vil være avgjørende for å videreutvikle samfunnet og for å bevare velferdsnivået vårt, derfor må universiteter og høyskoler prioritere kvalitetsarbeid, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen ifølge en pressemelding.

Riksrevisjonen er Stortingets største og eldste kontrollorgan. Gjennom revisjon av regnskap og undersøkelser sjekker de hvordan regjeringen og statsforvaltningen gjør jobben sin.

Fortsatt bruker 44 prosent mer enn normert tid

  • Undersøkelsen fra Riksrevisjonen viser at:
  • Andelen studenter som ble ferdige på normert tid har økt fra 2013 til 2022, men fortsatt bruker 44 prosent av studentene mer enn normert tid
  • Utdanningsinstitusjonene ser arbeidet med å videreutvikle kvaliteten i studieprogrammene som viktig for å bedre studiegjennomføringen.
  • Det er stor variasjon mellom studieprogram innenfor samme fagområder når det kommer til undervisning, tilbakemelding, vurdering og arbeidslivrelevans.

- Våre funn tyder på at det kan være behov for videreutvikling i mange studieprogrammer, og at studieprogrammene kan lære av hverandre. Det er avgjørende at universiteter og høyskoler er oppmerksomme på sammenhengen mellom studiegjennomføring og kvaliteten i studieprogrammene, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Fakta

Anbefalinger

Riksrevisjonen anbefaler Kunnskapsdepartementet

  • å følge opp at institusjonene stimulerer til og tilrettelegger for kvalitetsutvikling i studieprogrammene
  • å vurdere om endringer i regelverk, tilsyn og veiledning kan bidra til at kvalitetssystemene til institusjonene får en formålstjenlig innretning
  • å legge bedre til rette for at gode erfaringer og resultat fra utviklingsprosjektene kan spres på en bedre måte

Riksrevisjonen anbefaler også Kunnskapsdepartementet å samarbeide med utdanningsinstitusjonene om

  • å legge bedre til rette for at underviserne skal kunne arbeide med kvalitetsutvikling i studieprogrammene
  • å tilrettelegge for bedre læring på tvers av studieprogrammene, blant annet angående undervisnings- og vurderingsformer og læringsformer som kan styrke arbeidslivrelevansen
  • å vurdere virkemiddel for at gjentatte studenter gjennomfører studium effektivt, og samtidig sørge for at det er mulig å studere i ulike livssituasjoner