Lanserer nytt styringsverktøy:
– Handler ikke om å detaljstyre sektoren

I statsbudsjettet for 2027 vil regjeringen gi universiteter og høyskoler 50,3 milliarder kroner i rammebevilgning. Regjeringen foreslår også en samlet bevilgning til forskning og utvikling på 51,5 milliarder kroner.

De ønsker å satse stort på forskning innenfor kvanteteknologi, livsvitenskap, romteknologi og internasjonalt KI-forskningssamarbeid.

Det skriver regjeringen i en pressemelding.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes har tatt turen til Universitetet i Bergen for å legge fram forsknings- og høyereutdanningsbudsjettet. Her er det invitert til pressekonferanse klokken 14.

– Med dette forslaget sikrer vi at universitetene og høgskolene fortsatt får en høy tildeling over statsbudsjettet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes (Ap) i pressemeldinga.

Prioriterer fagområder

Rammebevilgningen på 50,3 milliarder kroner er i følge regjeringen en økning på 289,6 millioner kroner fra 2026 utover justeringen for prisvekst, tilsvarende 0,6 prosent av bevilgningen.

I følge regjeringen skal helse, realfag og teknologi være prioriterte fagområder framover.

Regjeringa foreslår 150 nye studieplasser innenfor utdanningene bioingeniør, vernepleie, sykepleie, jordmor, maskinoffiser og kvanteteknologi.

– De siste fire årene har vi gjennomført et stort løft for helseutdanningene og for teknologiske og naturvitenskapelige fag. Vi utdanner rekordmange sykepleiere og leger. De neste årene må vi fortsette å prioritere helsefag, realfag og teknologi. Samtidig skal vi selvsagt sikre bredde i utdanningstilbudet og ta vare på små fag som kan ha stor samfunnsverdi, sier Fugelsnes i pressemeldinga.

Samtidig vil også regjeringa bruke 120 millioner kroner på de treårige ingeniørutdanningene. Disse midlene skal brukes til alternativer opptaksveier, raskere fullføring og flere ingeniørkandidater.

Måten de nye studieplassene er finansiert på er gjennom omprioriteringer innnefor den samlede rammebevilgningen til universitetene og høgskolene.

Lanserer nytt budsjett

Prioriteringene innen helsefag, realfag og teknologi er en viktig del av kompetansebudsjett, som er nytt styringsmiddel departementet lanserer.

Kompetansebudsjettet skal utvikles de neste fire årene. Målet er at det skal bidra til å sikre kompetansen Norge trenger. 

– Kompetansebudsjettet skal hjelpe oss med å bruke ressursene våre klokt, peke på hvilke fagområder vi må satse mer på, og bidra til at utdanningsinstitusjonene kan planlegge for et utdanningstilbud som i større grad reflekterer samfunnets behov, sier Fugelsnes i pressemeldinga.

Regjeringen er tydelig på at kompetansebudsjettet ikke dreier seg om å detaljstyre sektoren, men forklarer at det skal gi institusjonene tydelige føringer og et bedre kunnskapsgrunnlag for hva som burde prioriteres.

Regjeringen skriver i en pressemelding at de forventer at universiteter, høyskoler og fagskoler prioriterer utdanningstilbudene sine i tråd med kompetansebudsjettet framover.

Jubler for 120 millioner

NITOs studentleder Jarand Byrkjeland jubler over at regjeringen gir 120 millioner til ingeniørutdanningene for å styrke alternative opptaksveier og utdanningskvalitet.

– Yrkesfag har blitt større enn studiespesialisering og færre kvalifiserer seg til ingeniørstudier rett fra videregående. Det gjør at behovet for å finansiere opptaksveiene har blitt viktigere over tid, sier han i en pressemelding.

Dette er forskningssatsingene

Regjeringen avslår at 51,5 milliarder kroner i budsjettforslaget for 2027 går til forskning og utvikling (FoU). Dette innebærer en realnedgang på 1,1 prosent fra 2026-budsjettet.

Dette satser regjeringen på i 2027:

• 295 millioner kroner til en styrket satsing på kvanteteknologi.

• 333 millioner kroner til en satsing på livsvitenskap, inkludert bioteknologi, nevroteknologi og styrking av norsk kjemiforskning.

• 25 millioner kroner til KI-forskningssamarbeid med Sør-Korea og Japan.

• 5 millioner kroner til å styrke Arctic Field Grant, slik at flere norske forskere kan benytte seg av infrastrukturen i Ny-Ålesund.

– Vi trenger forutsigbarhet

Leder for Universitets- og høyskolerådet (UHR) Tor Grande skriver i en pressemelding onsdag morgen at universitetene og høyskolene må ha rammebetingelser som gjør det mulig å planlegge langsiktig.

– Vi forstår at regjeringen må prioritere. Samtidig må prioriteringene ses i et langsiktig perspektiv, skriver han.

Ifølge UHR-lederen påvirker de strammere rammene UH-sektorens mulighet til å levere utdanning og forskning av høy kvalitet.

Grante peker på at statsbudsjettet må legge til rette for at universitetene og høyskolene kan utvikle seg langsiktig og ivareta bredde, kvalitet og relevans.

– Når ressursene blir knappere, blir det desto viktigere at prioriteringene er langsiktige og forutsigbare, skriver han.

En rekke lekkasjer

I forkant av framleggelsen har det kommet flere budsjettlekkasjer om midler til NTNU og studentene i Trondheim.

Fredag forrige uke ble det foreslått midler til en koordinert nasjonal innsats der NTNU, UiO, UiB og UiT skal samarbeide om å styrke norsk romteknologi.

I går, tirsdag, var statsråden i Trondheim med helseminister Jan Christian Vestre for å annonsere en bevilgning på 90 millioner kroner til NTNU og 145 millioner kroner i lån til St. Olavs hospital for å bygge Senter for psykisk helse.

Samme dag kom også beskjeden om at regjeringen foreslår å bevilge 60 millioner kroner i strømstøtte til studentsamskipnader og studentboligstiftelser i 2027.

Optimistisk for hovedprofilen

Når UA intervjuet NTNU-rektor Tor Grande tirsdag ba han fagmiljøene om å være nøkterne i sine forventninger.

– For deler av NTNUs hovedprofil er det nok grunnlag for en viss optimisme. Men store deler av NTNU, der er det nok grunn for fagmiljøene å være mer nøkterne i sine forventninger, sa han da.

Som UHR-leder er Grande mer bekymret. Det generelle nedtrekket er det han er mest bekymret for.

– Særlig for de mindre institusjonene, som er mindre fleksible på hvordan man håndterer slike budsjettreduksjoner.