Fire instituttledere forteller

Har avlyst praksis for 700 studenter

- Den store utfordringa for oss har vært studenter i praksis. Vi har slitt med at NTNU tidlig bestemte noe som ikke passet særegenheter for lærerstudenter, sier instituttleder Torberg Falch.
Ikke noe latmannsliv å jobbe hjemmefra: Instituttlederne Heidi Vifladt, Torberg Falch, Karl Vincent Høiseth og Annlaug Bjørsnøs forteller om travle tider.  
        
            (Foto: UA arkiv/NTNU)

Ikke noe latmannsliv å jobbe hjemmefra: Instituttlederne Heidi Vifladt, Torberg Falch, Karl Vincent Høiseth og Annlaug Bjørsnøs forteller om travle tider.   Foto: UA arkiv/NTNU

UA har spurt fire instituttledere ved NTNU hvilke problemstillinger de baler med i denne ekstraordinære situasjonen.

400 fortsetter praksisen

Torberg Falch, instituttleder ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. 
        
            (Foto: NTNU)

Torberg Falch, instituttleder ved Institutt for lærerutdanning, NTNU.  Foto: NTNU

 

Falch leder landets største lærerutdanning med svært mange studenter ute i praksis. 400 av disse bidrar nå i den digitale undervisninga i skolen sammen med sine praksislærere. Elever i ungdomsskolene og på de videregående skolene sitter hjemme og får undervisning digitalt.

- Det er kjempegod praksis og fint for dem å få være med på de store endringene som skjer, sier Falch.

Han opplyser at disse 400 allerede har vært i praksis ei god stund. De kjenner sine elever og praksislærere godt. De fortsetter en praksis de er godt i gang med.

Videre er det avlyst praksis for 700 studenter. Det er en fordel at ingen av dem skal avslutte studiet nå.

- Her må det finnes gode løsninger i lag med departementet. Dette er en felles problemstilling for all lærerutdanning i Norge, sier Falch.

Det er behov for forskriftsendringer, som departementet jobber med.

- De ansatte har håndtert endringene klokt og riktig og gjort det beste ut av situasjonen. Vi har prøvd å avklare ting så godt vi kan, sier han.

Ikke minst studentene har opplevd mye usikkerhet, spesielt knyttet til praksis. Informasjonsbehovet har vært stort. Et titall personer ved instituttet har jobbet dag og natt for å gi god informasjon, forteller Falch.

- Det er krevende for alle å ta raske beslutninger i en uoversiktlig situasjonen, sier han.

1200 studenter i villrede

Heidi Vifladt, instituttleder ved Institutt for helsevitenskap, NTNU i Gjøvik. 
        
            (Foto: NTNU)

Heidi Vifladt, instituttleder ved Institutt for helsevitenskap, NTNU i Gjøvik.  Foto: NTNU

 

- Vår største utfordring er å få klargjort dette med praksis, forteller instituttleder Heidi Vifladt ved Institutt for helsevitenskap i Gjøvik.

Hun sier at instituttet jobber intenst for å få tatt en beslutning om hva de skal gjøre med ulike praksisperioder, reservepersonell og andre arbeidskrav enn praksis. De venter også på en tydeligere beskjed fra fakultetet om hvordan samarbeidet med kommunen og sykehus skal organiseres. Stadig flere sier at de ikke ønsker å ta imot studenter i praksis.

- Vi har 1200 studenter som alle lurer på hva som skjer. Men akkurat nå gjelder det å få avklart alt dette med praksis, det er der utfordringa ligger. Vi må klare å gi tydelige beskjeder om hvordan studieprogresjonen kan opprettholdes, sier Vifladt.

Den digitale undervisninga går helt greit på alle utdanninger, forteller hun. De skulle uansett snart ha et forprosjekt med undervisning på tvers av alle campuser, det er greit å få testet ut dette nå.

Det er satt opp en oversikt over eksamen framover. Hva kan være hjemmeeksamen og hva må utsettes? De tar uke for uke fram til påske, forteller instituttlederen.

- Det er en veldig stå på-vilje. Dette skal vi få til. Vi har fått kvalitetssikret prosesser, både når det gjelder å stå i ei slik krise som vi gjør og bruk av teknologi. Folk er positive, skryter hun.

Det er studentene som er bekymret. Noen har familiemedlemmer med nedsatt immunforsvar og barn med astma. Andre problemstillinger er hvordan de skal gjøre det, de som har hjemmeeksamen, men ikke barnehageplass.

- Vi har utsatt innleveringsfrist på eksamen hvis de strever med slike ting, sier Heidi Vifladt.

Folk vender hjem fra utlandet

Annlaug Bjørsnøs, instituttleder ved Institutt for språk og litteratur, NTNU 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Annlaug Bjørsnøs, instituttleder ved Institutt for språk og litteratur, NTNU  Foto: Tore Oksholen

 

- Jeg har ikke fått tid til å sette på kaffen en gang, så travelt er det her, sier instituttleder Annlaug Bjørsnøs ved Institutt for språk og litteratur.

Rett før UA ringer, var hun i kontakt med en utlending som nylig ble ansatt ved instituttet. Hun kommer seg ikke inn på Blackboard fordi hun mangler ID-nummer. Dette skyldes byråkratiske forordninger. Hun leier en leilighet i tre måneder, men har fått beskjed om at hun må leie i seks måneder for å få et slikt ID-kort. Hun tok kontakt med utleiefirmaet, som sa det var greit at hun leier i et halvt år. Deretter får hun spørsmål om hun har dokumentasjon på dette.

- Å få gitt henne tilgang på Blackboard, er det jeg jobber med akkurat nå. Alle nyansatte utlendinger gjør en fantastisk jobb, det er ingen klager, alle bretter opp ermene. Det er rørende, forteller Bjørsnsøs.

Ifølge Bjørsnøs er det viktig at SUA (Servicesenter for utenlandske arbeidstakere) bidrar til å finne smidige løsninger for nytilsatte utenlandske statsborgere, å få et ID-nummer så raskt som mulig er svært viktig for denne kategorien tilsatte, det er blant annet nøkkelen til mange av NTNUs elektroniske kommunikasjonskanaler.

- Tilgang til Blackboard er blant annet viktigere i disse dager enn ellers. Og så er det selvsagt snakk om helseforsikring, lønnsutbetaling og så videre, ting disse er bekymret for så lenge de mangler ID-nummer, sier hun.

Noen er på jobb

Instituttet har også studenter som tar et årsstudium i Caen i Normandie. De har vært usikre på hva de skal gjøre. Bjørsnøs fikk nettopp beskjed om at en av de siste som er igjen nå reiser hjem.

- Noen ansatte har spurt om å få være på kontoret likevel siden de har det roligere på jobb. Det kan være at far har pappaperm og tar seg av barn. Det har jeg sagt er greit, sier instituttlederen.

Nå skal hun utarbeide ei liste over stipendiatene og sende ut e-post til dem. Det er mange utlendinger blant dem. Videre har en ansatt nettopp bestemt seg for å dra hjem fra Tyskland og én i USA teller på knappene.

- De er engstelige for hva som skjer med dattera som får avbrutt skoleåret. NTNU har forsikret at de dekker ekstrautgifter ved å reise hjem. Informasjonen fra NTNU har vært god, sier hun.

- Hva gjør dere med eksamen?

- Det var det første vi begynte å diskutere. Vi tenkte at nå sitter vi stille og venter, vi har mange løsninger på gang, men venter på at det blir fattet et overordnet vedtak. Straks vi får beskjed, er vi klare. Dette må være felles retningslinjer, sier Bjørsnøs.

- Ikke lett med hjemmeeksamen

Karl Vincent Høiseth, instituttleder ved Institutt for konstruksjonsteknikk, NTNU.  
        
            (Foto: NTNU)

Karl Vincent Høiseth, instituttleder ved Institutt for konstruksjonsteknikk, NTNU.   Foto: NTNU

 

- Det er en merkelig følelse av stillhet. Dette er den første ordentlige dagen da vi har innsett realitetene, sier instituttleder Karl Vincent Høiseth ved Institutt for konstruksjonsteknikk.

Mye arbeid er gjort i helga med å gå gjennom fagene de tilbyr. I hvor stor grad kan de få forelesninger over på skype og video. Der er mye klart fra før av. Ellers foregår det øvinger på Blackboard og pensum foreligger jo allerede.

- Jeg tror nok studentene våre har mer enn nok å gjøre, sier han.

For mange av teknologifagene er det eksamensavvikling som er den store hodepinen.

- Vi har fag som er preget av mekanikk og matematikk. Det er ikke like greit å ha hjemmeeksamen med slike fag. Hvordan skal vi kontrollere at de ikke bruker hjelpemidler, som ikke ville vært tillatt på en ordentlig eksamen? Dette er noe vi baler med, sier Høiseth.

- Kan det bli aktuelt å utsette eksamen?

- Nei, jeg tror vi må gjøre alt for å få gjennomført eksamen og ikke utsette. Da vil det bare hope seg opp. Vi har fått en frist til 31. mars med å si hva vi skal gjøre. Det må vi jobbe med, svarer han.

De som kanskje er verst stilt er masterstudentene som holder på i laboratoriet, forteller han.

- De får ikke lov å være på lab-en, hvor de utfører masteroppgavene sine. Der er det rigger og prøveutstyr og konstruksjonskomponenter de skal prøve ut. Så ble det plutselig bråstans. Nå får de ikke resultater og må endre på opplegget. Vi må gjøre det mer teoretisk. Det er innmari trist, sier han.

De er lett at tankene går når man sitter hjemme, avsondret fra resten av verden. På det personlige planet savner Høiseth en klarere beskrivelse av hvordan koronasykdommen arter seg. Hvor lenge varer det hvis du er smittet? Seinest i dag hørte han om en som sa at dette er det samme som influensa og spurte hvorfor vi da tar det så alvorlig. Hva er forskjellen, lurer Høiseth på.

- Jeg hoster og harker litt og lurer på hva det er for noe. Jeg har bestemt meg for at jeg er forskjølet. Jeg gjetter på at mange har det sånn, sier han.

Les alle UAs saker om koronaviruset her.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

For få kvinner stilte som kandidater til styrevalget

Fristen for studenter til å melde sitt kandidatur til NTNU-styret er forlenget. Årsak: Det har ikke meldt seg nok kvinnelige kandidater.

Koronamedisin kan være klar i sommer

Forskningssjefen som leder den globale koronastudien, har tro på at effektive legemidler mot koronaviruset kan være på plass til sommeren.

Ingen undervisning på campus før til høsten

All undervisning ved NTNU skal foregå digitalt ut vårsemesteret.

– Jeg må endre masteroppgaven min helt

Koronaviruset gjør at masterstudentene ved NTNU må nøye seg med datainnsamling fra hjemmekontor. For Sara Thoreby og resten av studentene ved sosialantropologi er det lettere sagt enn gjort.