Nettbasert undervisning:

– Litt anarki i valg av digitale løsninger

Professor Rune Hjelsvold har sett på hvordan det egentlig går med den nettbaserte undervisningen på NTNU. – Underviserne bruker 28 ulike verktøy, det blir uoversiktlig, sier han.
Professor Rune Hjelsvold kommer med råd til både undervisere og studenter. Bildet er fra da han ble merittert underviser ved NTNU Foto: Anders Gimmestad Gule 
        
            (Foto: Anders Gimmestad Gule)

Professor Rune Hjelsvold kommer med råd til både undervisere og studenter. Bildet er fra da han ble merittert underviser ved NTNU Foto: Anders Gimmestad Gule  Foto: Anders Gimmestad Gule

Flere forskere ved NTNU jobber nå sammen for å se på hvordan overgangen til nettbasert undervisning egentlig fungerer i praksis.

Noen tidlige resultater fra forskningen er nå klare. De er basert på en spørreundersøkelse som ble sendt ut til studenter og undervisere de første dagene etter at NTNU ble stengt ned.

Professor Rune Hjelsvold og stipendiat Madeleine Lorås fra senter for fremragende IT-utdanning, Excited SFU ved Institutt for datateknologi og informatikk har kastet seg rundt for å lære av de første erfaringene med digitalisert undervisning.

– Vi har jobbet med undervisning på tvers av campus tidligere, og derfor gikk vi raskt ut for å få med oss førsteinntrykket. Målet var å komme med noen råd til både studenter og undervisere, sier Hjelsvold.

Stipendiat Abdullah Bahmani fra Excited SFU, og Shaun S. Nykvist og Andreas Krokan- de to siste fra NTNU Drive, er også med i prosjektet.

Bruker 28 ulike verktøy

Rapporten viser blant annet at underviserne bruker over 28 ulike verktøy i den digitale undervisningen.

– Vi ser at lederne har en stor utfordring når det gjelder å finne en enhetlig løsning. Underviserne bruker minst 28 ulike verktøy for å interagere med studentene, her inngår nettforum, responsverktøy, verktøy for dokumentdeling og strømming av lyd og video, sier Hjelsvold.

Han mener det er uheldig.

– Her er det litt anarki. Det blir uoversiktlig for studentene, når de skal ha så mange ulike løsninger å forholde seg til, sier han.

– Alle skal finne sin egen løsning i løpet av et par dager, så det er ikke rart at det blir slik. Men da velger man ikke nødvendigvis de beste løsningen, men isteden den løsningen man har erfaring med fra før, sier Hjelsvold.

Han mener ledelse og administrasjon må ha mer koordinering på hva slags løsninger de ansatte bruker.

– Av de vi har spurt, er det 40 prosent som har valgt å helt på egen hånd finne ut av hvilke løsninger de skal bruke. Vi ønsker å se nærmere på dette - kanskje vet de ikke hvem de skal spørre til råds. Vi kommer til å gå mer i dybden på dette i forskningen vår, sier Hjelsvold.

Les flere av UAs saker om korona her.

Anbefalinger til studentene

Dataene kommer fra 303 studenter, og over halvparten av dem fra Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk. 56 undervisere har svart på undersøkelsen.

Forskerne kommer nå med noen råd i denne oppstartsfasen, til både studenter og ansatte.

– Vi vet jo nå at situasjonen kommer til å vare til sommeren - og jeg tror den vil vare lenger også, iallfall for noen grupper, sier Hjelsvold.

Studentene gjør lurt i å etablere gode strukturer og rutiner for dagen. For eksempel bør de skrive ned en timeplan som inkluderer pauser.

– Det er viktig å få dette på plass så fort som mulig. Det er vanskeligere å endre på en vane, enn å etablere den helt fra starten av. Finn deg en fast plass, dette skal være kontoret ditt. Og fritid og jobb bør ikke gli over i hverandre, sier Hjelsvold.

Studentene bør også gi konstruktive tilbakemeldinger til lærerne. De må ta ansvar i diskusjonsforum, og det er viktig å holde kontakten med venner og å ta initiativ. Et annet råd er å delta i gruppearbeid.

– Mye av læringa skjer vanligvis i uformelle settinger, på kantina og i sosiale sammenhenger. Det er borte, og det kan skape ensomhet. Underviserne må oppmuntre og legge til rette for virtuelle møter, og studentene må ta sin del av ansvaret for å skape aktivitet, sier Hjelsvold.

Anbefalinger til undervisere

Lærerne bør kommunisere klart og regelmessig til studentene om planer og endringer. De bør lage et opplegg slik at studentene lett kan gi tilbakemelding.

– Underviserne må være tydeligere i kommunikasjonen. Dette er en utfordring - studentene sitter på hjemmekontor, og kan ha mange forstyrrelser. Underviserne bør gjenta ting flere ganger og bruke mer tid på å forklare enn i forelesningssalen, sier han.

Han påpeker at ansiktsuttrykk og kroppsspråk oftest ikke vises klart i den digitale kommunikasjonen.

– Det er fort gjort å gjøre ting som man alltid har gjort det, men her må vi være tydeligere i kommunikasjonen, påpeker han.

Forskningsgruppen vil jobbe videre med forskningen på den digitale undervisningen.

– Vi kommer til å grave oss dypere ned i hva som fungerer og ikke, og komme med flere praktiske råd underveis, sier Hjelsvold.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Ap, Sp og FrPs lek med spåkula

Vi stiller oss spørrende til hvem som skal ha denne definisjonsmakten på hva som er arbeidsrelevant, og hvordan man kan vite hva arbeidslivet har behov for i de kommende årene?

Dette er medisin mot frafall i videregående

Gjennom solidaritetskorpset kan ungdom mellom 18 og 30 år jobbe frivillig i et annet land i Europa. Det ga meg tryggheten jeg trengte, skriver Sondre Hansen.

Gjesteskribenten:

Hvordan har vi klart oss på NTNU under pandemien?

Hvordan har vi klart oss på NTNU så langt? spør Helge Holden. Her diskuterer han noen av erfaringene med å holde det gående under en pandemi.

NTNU etterlyser mindre styring i innspill til ny styringspolitikk

NTNU advarer mot for mange lover og regler i innspillene til ny UH-lov og ny styringspolitikk.