Ytring

Eneste NTNU-campus uten et bibliotek

Norsk havteknologisenter uten et bibliotek på campus går fra en ambisjon om å være et femstjerners undervisnings- og forskningssenter, til å bli trestjerners.

- Det er ganske spesielt for et universitet å få bevilget så mye penger på bygg, for så å nedprioritere innholdet, skriver innleggsforfatterne. Bildet er tatt ved det gamle marinbiblioteket.
- Det er ganske spesielt for et universitet å få bevilget så mye penger på bygg, for så å nedprioritere innholdet, skriver innleggsforfatterne. Bildet er tatt ved det gamle marinbiblioteket.
Publisert Sist oppdatert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

Tor Grande, prorektor for forskning og formidling, og bibliotekdirektør Sigurd Eriksson, begrunner forslaget om å legge ned biblioteket på Tyholt med at NTNU har 56 institutter. Ikke alle institutter kan ha hvert sitt bibliotek.

De unnlater helt å nevne at Institutt for marin teknikk har en egen campus på Tyholt, fordi studiene og forskningen her krever store laboratorier med vannbassenger som ikke får plass på Gløshaugen.

Universitetet som institusjon skal være et samlingspunkt hvor akademikere møtes, tilegner seg og deler kunnskap, tanker og ideer. Det gjelder på alle nivå; fra studenter til professorer. Biblioteket er en viktig møteplass på tvers av tittel, rang og fartstid på universitetet - en åpen arena som er uerstattelig.

Et bibliotek er essensielt for å kunne opprettholde gode akademiske prestasjoner. Viktig infrastruktur for studenter som et bibliotek påvirker vår internasjonale rangering og telles blant annet i «Times Higher Education Ranking».

Læringsmiljøet til studentene vil bli rangert som dårligere – vi vet allerede at nesten 100 prosent av studentene ønsker at biblioteket består. At de som jobber på senteret vil mangle direkte tilgang til et bibliotek vil påvirke forskningsrangeringen. Institutt for marin teknikk har i en årrekke vært verdensledende på forskning i sitt fagfelt.

Et samlet fagmiljø med over 800 studenter og ansatte ber om at marinbiblioteket, som før det ble midlertidig flyttet til Moholt var verdens beste marintekniske bibliotek, opprettholdes. 

Vi er dessuten samlokalisert med Sintef Ocean som også benytter biblioteket, så dette rammer mer enn 1000 studenter og forskere. 

I et orienteringsmøte oppga Grande og Eriksson en mulig besparelse på 500.000 kroner i året ved å legge ned marinbiblioteket. Vel og merke uten å ta med i regnestykket at leieutgiften av det som var planlagt som lokale for bibliotekene overføres til andre deler av NTNU. Fordelene ved å ha et marinbibliotek var heller ikke med i vurderingen.

Instituttet, som tidligere var et eget fakultet, blir nå den eneste campusen hvor studenter, stipendiater og fast vitenskapelig ansatte ikke har tilgang til et bibliotek og bistand på egen campus. 

Selv om direktehenvendelser til bibliotekaren har gått noe ned etter koronaperioden, er biblioteket i flittig bruk. Mange av kildene i marin teknikk finnes ikke digitalt. De finnes kun i bok- eller papirform. Man kan stikke innom, bla og finne det man trenger, og la boka, kompendium eller forskningsartikkel stå til andre som måtte trenge den samme informasjonen. Dette framfor å måtte gjøre en låneprosess hvor informasjonen ikke blir tilgjengelig for andre så lenge dokumentet er utlånt.

Studentene på marin teknikk hjelper hverandre på tvers av årskull. Den hjelpen kan gjerne foregå ved at man stikker en tur innom biblioteket og viser fram gode læringskilder.

Prorektor for forskning og formidling og bibliotekdirektøren vil ikke tilby et bibliotek med selvbetjeningsløsning som erstatning til våre studenter eller stipendiater. 

Studentene tilbys heller ikke muligheten til å kunne bestille og få materiell tilsendt til egen campus. Når det skal skrives doktorgrad, prosjekt- eller masteroppgaver, blir studentene og stipendiatene tvunget til å bruke dyrebar tid på å dra fram og tilbake til Gløshaugen, framfor å spasere ned på biblioteket og få umiddelbar hjelp eller tilgang til kilder. På Gløshaugen vil det neppe være noen med spesialkompetanse på det marintekniske feltet til stede daglig.

Instituttet har over 70 stipendiater fra hele verden som har sitt daglige virke her. De trenger gode forsknings- og bibliotekfasiliteter og er blant de ivrigste brukerne av biblioteket.

Grande og Eriksson begrunner nedleggingsforslaget med at det er hardere økonomiske tider. Det merker vi alle. 

Men et manglende bibliotek på en campus forringer kvaliteten på studiet og forskningen som gjøres i den grad at det ikke kan forsvares.

Man sparer ved å bevisst gi et dårligere studie- og forskningstilbud.

Norsk havteknologisenter er en nasjonal infrastruktur, tilgjengelig for forskere fra hele NTNU, og en investering på over ti milliarder fra statens side. Ambisjonen er at det skal være et verdensledende kunnskaps- og kompetansesenter for utvikling av havnæringene som står for over 70 prosent av Norges eksportinntekter - i fredstid.

Nå er det langt mer. Stipendiater, studenter og ansatte har ambisjoner om at innholdet i de nye byggene skal stå i stil - at vi fortsatt skal kunne levere verdensledende forskning og utmerkede kandidater til det norske og internasjonale arbeidslivet.

En campus uten bibliotek blir et sterkt signal om at NTNUs ledelse ikke holder det samme ambisjonsnivået. Fra Universitetsbiblioteket sitt perspektiv er det forståelig at de ser på kostnader og muligheter for effektivisering, men at ikke NTNU-ledelsen ser på hvilke verdier et fysisk marinbibliotek har for NTNU er uforståelig - selv om dette er vanskelig å tallfeste.

Like uforståelig er det at Gunnerus-biblioteket er stengt uten at bibliotek-ledelsen kan informere om når det er planlagt åpnet igjen. Her er studenter og ansatte så fortvilet at de har måttet gå til det skritt å demonstrere utenfor.

Det er ganske spesielt for et universitet å få bevilget så mye penger på bygg, for så å nedprioritere innholdet. All verdens digitale hjelpemidler kan ikke bøte på et manglende fysisk bibliotek med en spesialisert bibliotekar som en uunnværlig ressurs. Studentarbeidsplasser er en fattig erstatning.

Aurora Skare – tillitsvalgt stipendiat - IMT, Carina Norvik – stipendiat IMT, Erlend Haugsvær – studenttillitsvalgt IMT, Marius Solheim Stranden – formann linjeforeningen Mannhullet, Svein Aanondsen – universitetslektor IMT, Stein Ove Erikstad – professor IMT, Marilena Greco – professor IMT, Lars Erik Holmedal – faggruppeleder og professor IMT,

Ekaterina Kim – førsteamanuensis IMT, David Kristiansen – førsteamanuensis IMT, Trygve Kristiansen – professor IMT, Pål Lader – professor IMT, Dag Myrhaug – professor emeritus IMT, Live Oftedahl – kommunikasjonsrådgiver IMT, Eilif Pedersen – studieprogramleder og professor IMT, Amir Nejad – faggruppeleder og professor, Roger Skjetne - forskningsleder og professor IMT, Hillevi Strand – universitetslektor IMT, Zhaolong Yu – førsteamanuensis IMT-  Babak Ommani – førsteamanuensis IMT 

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på