Nyt friheten nå. Den tar slutt når du leverer.

Midt i innspurten, med referanselister som vokser og metodekapitlet som ikke vil bli ferdig, er det lett å miste av syne hva dette egentlig er. Det er slitsomt. Det er det siste. Og det er fem år med studier som skal samles i noe.

Men stopp et øyeblikk. For det er noe ved dette prosjektet som fortjener mer oppmerksomhet enn det får. Masteroppgaven er sannsynligvis det siste store arbeidet du gjør i livet som ikke er bestilt av noen andre.

Fordi arbeidslivet er i all hovedsak styrt. Ikke nødvendigvis på en undertrykkende måte, men prosjektene er andres, prioriteringene er andres, og spørsmålene du setter deg til å besvare er som regel formulert av noen over deg i hierarkiet. Slik er det for de fleste.

Ingen leder har definert problemstillingen din. Ingen kunder venter på leveransen. Ingen styringsdokument har fortalt deg hvilken konklusjon som er ønsket. Du valgte temaet. Du valgte vinklingen. Du bestemte hva som var interessant nok til å bruke et halvt år eller mer på.

Vi snakker mye om masteroppgaven som en byrde. Som avslutningen. Som det man bare skal komme seg gjennom. Og det er forståelig, for den er krevende og den kommer på slutten av noe som allerede har vært krevende. Men vi snakker veldig lite om den som det privilegiet den faktisk er. Dette er en oppfordring til å legge merke til det mens det skjer.

Kanskje burde vi snakke mer om dette. Ikke bare som en akademisk øvelse, men som et av de få tidspunktene i livet hvor du kan jobbe uten å være styrt av andres mål.

Du bestemmer selv hva som er verdt å grave i. Ikke fordi det står i en prosjektplan eller fordi noen på et møte vedtok at dette er viktig nå. Men fordi du faktisk lurer på det. Det er en merkelig luksus, og den fleste av oss mister den ganske stille etter studiene.

Det betyr ikke at du må elske hver eneste time med det. Men det er lov å merke seg at dette faktisk er ditt prosjekt, ikke noen andres. At spørsmålet du stiller er ditt. At svaret du lander på er ditt. Og at den typen eierskap over eget intellektuelt arbeid er noe det kan gå lang tid før du får igjen.