Millionløft for et av NTNUs mest unike studietilbud

NTNU skriver at pengene skal gå til å utvikle videreutdanningstilbud for tradisjonshåndverkere i samarbeid med Innlandet fylkeskommune og Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.

Studieprogramleder Thor-Aage Kaminka Heiberg sier utbyggingen skal skje gjennom et nytt modulbasert etter- og videreutdanningstilbud, i tillegg til dagens bachelorløp.

- I dag har studieprogrammet 16 studieplasser med opptak annet hvert år. Studiene fører fram til en bachelorgrad, men det er 75 prosent studiebelastning, altså deltid over fire år, sier han.

Kulturprofiler krever at nedlagt NTNU-studium gjenopprettes

Kan mangedoble studenttallet

Med den nye bevilgningen er målsettingen å ta opp 20 nye studenter hvert år i tillegg til dem som følger det ordinære bachelorløpet.

- Når vi når denne målsettingen, vil vi om seks års tid ha 120 pluss 32, altså rundt 150 studenter i utdanningsløp samtidig, sier Heiberg.

Det nye tilbudet skal i første omgang organiseres som enkeltemner og moduler innen etter- og videreutdanning. Ambisjonen er likevel større.

- Målsettingen er å utvikle tilbudet slik at det også skal være mulig å oppnå en bachelorgrad. Om vi får til å levere et tilbud om bachelorgrad etter hvert, er ønsket at man kan bruke fra fire til seks år på å bli ferdig, altså 75 eller 50 prosent studiebelastning, sier han.

Pengene skal i stor grad brukes til å utvikle og drifte det nye tilbudet. Heiberg sier NTNU vil tilby både fagspesifikke og tverrfaglige kurs til håndverkere innen blant annet snekker- og tømrerfaget, malerfaget, murerfaget, steinhoggerfaget og smedfaget. Også andre tradisjonelle bygghåndverksfag kan bli aktuelle.

Det betyr at universitetet ikke bare må utvikle undervisning, men også bygge opp fagmiljøet rundt tilbudet.

- Det er behov for å rekruttere representanter fra de forskjellige fagene som kan delta både i utvikling av de fagspesifikke og tverrfaglige tilbudene og i undervisningen av disse, sier han.

Musikkprofessor gir ut egen sangbok for Norges beredskap

Må skaffe praksisplasser og veiledere

I tillegg må det etableres praksisplasser med kvalifiserte veiledere.

- Håndverksutdanning drives best gjennom utøving av håndverket. Dette skal bli spesialister innenfor hvert av sine fagområder. Det betyr igjen at man må rigge praksisplasser med dyktige veiledere som kan gi studentene gode muligheter for den faglige utviklingen vi ønsker å tilby, sier Heiberg.

Ifølge NTNU kommer satsingen som svar på et nasjonalt behov for mer spesialisert kompetanse innen restaurering og bygningsvern. 

- Bevilgningen gir oss en unik mulighet til å styrke kapasiteten og møte et økende behov for spesialisert kompetanse, sier instituttleder Daniel Johansen ved Institutt for arkitektur og teknologi ved NTNU ifølge NTNUs melding om saken.

Heiberg sier behovet har vært der lenge, men at det nå er blitt tydeligere som følge av den statlige satsingen på kirkebevaring.

- Behovet for kunnskapsrike og spesialiserte håndverkere som kan vedlikeholde våre bygde, stående kulturminner har vært der i lang tid. Men det er en samfunnsutvikling som nå aktualiserer og tydeliggjør dette behovet, sier han.

Trengs mange flere folk til kirkebevaring

Kirkebevaringsfondet er nylig opprettet, og ifølge Heiberg skal det fordeles rundt 500 millioner kroner årlig de neste 30 årene til restaurering og bevaring av norske kirker. En slik satsing krever langt flere fagfolk enn det finnes i dag, mener han.

- Disse folkene må nå tas av den lille samlingen av fagfolk som allerede er i sving. Det betyr igjen at det blir færre som fortsatt kan jobbe med Norges øvrige bevaringsverdige bygningsmasse, sier han.

NTNU trekker fram Kirkebevaringsfondet som en sentral del av bakteppet. I universitetets melding heter det at fondet, som er en statlig satsing i samarbeid mellom Riksantikvaren, Den norske kirke og KA, skal bidra til å sikre både kulturarv og håndverkskompetanse for framtiden.

Det handler likevel ikke «bare» om kirkebevaring.

I NTNUs omtale sier Daniel Johansen at økt satsing på restaurering og transformasjon av eksisterende bygg er en viktig del av det grønne skiftet. 

- Vi må bli bedre på å bruke og videreutvikle det vi allerede har. Det er både mer bærekraftig og gir bedre ressursutnyttelse, sier Johansen.

Oddmund Hoel blir ny direktør

Større vilje til å gjenbruke gamle bygninger

Heiberg understreker betydningen av gjenbrukskompetanse.

- Det er nå større vilje til å gjenbruke tomme, stående bygninger. Disse eldre bygningene representerer byggeskikk og teknikk som ikke lenger undervises eller inngår i måten håndverksfagene har utviklet seg sammen med samfunnsutviklingen på, sier han.

For å kunne gjenbruke gamle hus ved å transformere dem til noe man kan se nytten av i dag, trengs det håndverkere som både forstår bygningen, byggeprinsippene og måten husene er bygget på.

Han trekker også fram at tradisjonelle håndverksfag bygger på bruk av materialer og verktøy som igjen har blitt mer interessante.

- En viktig del av de tradisjonelle håndverksfagene er basert på bruk av gode, varige, gjenvinnbare og kortreiste materialer og verktøy. Det er blitt interessant for mange, sier han.

Et særpreget studietilbud

Heiberg mener det er kombinasjonen av lang studietid, praktisk håndverksutøvelse og tverrfaglig samarbeid som gjør tilbudet spesielt.

- Vi ønsker å gi studentene muligheten til en inngående og grundig faglig utvikling innenfor eget fagfelt, men også at man gjennom tverrfaglig samarbeid og praksis med andre fagfelt får utvidet sine kunnskaper og en dypere forståelse for fagfeltet som helhet, sier han.

Han peker særlig på at undervisningen er tett knyttet til selve håndverksutøvelsen, og at et langt studieløp gir rom for modning og faglig trening.

- Vår prioritering av håndverksutøvelse i undervisningen som metode og pedagogikk gjør oss attraktive for mange, sammen med at vi har muligheter til å gi et tilbud over minst fire år, sier Heiberg.