Velferdstinget

Gikk av i protest: Mener studentenes penger forvaltes dårlig

En tidligere representant i Velferdstinget mener organet mangler åpenhet og behandler studentorganisasjoner ulikt. Nå advarer han mot det han mener er et demokratisk problem i et av studentenes mektigste organer.

Aleksander Torsteinbø har sittet som representant i Velferdstinget i tre perioder. Nå har han bestemt seg for at det er slutt. - Jeg har prøvd å gjøre en forskjell, men jeg føler ikke at jeg har blitt hørt når jeg har kommet med bekymringene mine, sier han til UA.
Publisert

Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim er et studentpolitisk organ som jobber for studentenes velferd. De bestemmer blant annet hvordan semesteravgiften brukes, gir innspill til Sit, og arbeider med saker som bolig, helse og campus, og gir økonomisk støtte til et hav av ulike studentorganisasjoner.

Tidligere representant, Aleksander Torsteinbø, gikk nylig av fordi han ikke lenger har tillit til hvordan Velferdstinget utøver sin rolle.

Han mener blant annet at organet mangler tydelige rammer for habilitet, åpenhet og saksbehandling. Dette gjør det vanskelig å oppfatte Velferdstinget som en seriøs forvalter av studentenes penger.

- Jeg har prøvd å gjøre en forskjell, men jeg føler ikke at jeg har blitt hørt når jeg har kommet med bekymringene mine, sier han til UA.

Leder i Velferdstinget, Vilja S. Nystad tar kritikken alvorlig.

- Rutinene må vurderes dersom det er slik at dagens ordning svekker tilliten blant studentene, svarer hun.

Mener økonomi får for stor plass

Torsteinbø har sittet som representant i Velferdstinget i tre perioder. Han mener det i løpet av denne tiden har skjedd en utvikling der organet i økende grad vektlegger om organisasjonene det støtter klarer å skaffe egne inntekter og stå økonomisk på egne bein.

Ifølge ham handler diskusjonene for ofte om penger og selvfinansiering, i stedet for om hva slags tilbud studentene faktisk trenger. Det er en utvikling han misliker.

- Søknader blir i større grad blir vurdert ut fra økonomi enn ut fra hva de betyr for studentmiljøet, påpeker han.

Reagerer på hvordan pengene fordeles

Torsteinbø har opplevd flere tilfeller der noen organisasjoner blir møtt med strengere krav til budsjett og egeninntjening enn nødvendig, mens andre får tildelt store summer uten spørsmål.

- Noen foreninger kan man stå og pine, og være vanskelig med når de søker penger. Andre er det nesten ikke diskusjon om i det hele tatt, sier han.

Et eksempel han viser til er NTNUI, som nå årlig mottar 1,2 millioner kroner fra Velferdstinget. Dette samtidig med at organisasjonen har gått med overskudd i millionklassen over flere år.

Til tross for store overskudd fikk NTNUI også økt støtten sin med 200.000 kroner i 2024, etter å ha vist til at de kom til å få økte kostnader.

Leder av Velferdstinget, Vilja S. Nystad, erkjenner at Velferdstinget mangler klare habilitetsregler for representantene.

- Jeg syntes det var rart at Velferdstinget skulle gi dem så mye penger når det gikk så bra med økonomien. Man kan jo stille spørsmål om det er de som trenger pengene mest, sier han.

Da Torsteinbø tok opp sine bekymringer med Velferdstingets arbeidsutvalg, opplevde han liten vilje til å følge det opp.

- Jeg sa fra om at dette framsto som merkelig, og at det burde følges opp videre med NTNUI, men jeg fikk ikke noe særlig respons fra Arbeidsutvalget, forteller han.

Studentorganisasjonene skal tåle kritiske spørsmål

Leder i Velferdstinget, Vilja S. Nystad, sier det er riktig at organisasjoner med økonomiske avtaler ofte blir møtt med kritiske spørsmål.

Ifølge henne handler det om at Velferdstinget forvalter begrensede midler og derfor må vurdere økonomisk styring og bæreevne når langsiktige avtaler inngås.

Hun forklarer at grunnen til at NTNUI fikk økt støtte i 2024 var fordi organisasjonen viste til økte revisjonskostnader og høyere leiepriser på idrettshaller, og fordi de hadde budsjettert med underskudd for å opprettholde aktivitetsnivået.

- Vi får alltid budsjett og regnskap før støtte utbetales. Min opplevelse er at Velferdstinget hadde god dialog med NTNUI, og at overskuddet ikke nødvendigvis ble tolket som at organisasjonen bygget opp egenkapital med Velferdstingets midler, sier Nystad.

NTNUI svarer angående overskuddet

NTNUI forklarer at de er en stor organisasjon med over 60 grupper som har egne økonomier. Overskuddet i 2024 er derfor sammensatt, men også todelt: 1 304 181 kroner gjelder gruppenes samlede resultat, mens 636 554 kr gjelder foreningen sentralt.

- Gruppenes samlede overskudd skyldes ikke en enkeltfaktor, men at flere grupper samlet hadde noe høyere inntekter og lavere kostnader enn budsjettert, forklarer NTNUI-leder Maren Dyrstad Aune.

Aune forklarer også at deler av overskuddet også skyldes enkeltstående og ekstraordinære forhold.

- For eksempel hadde koiene et regnskapsmessig overskudd på rundt 400 000 kroner som følge av en forsikringsutbetaling etter brannen i Flåkoia. Dette var en ekstraordinær inntekt og det reelle driftsresultatet var tilnærmet i balanse. Samlet sett bidrar slike avvik på tvers av mange grupper til at totalresultatet ble høyere enn normalt.

Ifølge Aune er ikke formålet å generere overskudd, ettersom NTNUI er en ideell og frivillig drevet organisasjon.

- Midlene skal i størst mulig grad gå tilbake til aktivitet for studentene i Trondheim. Andelen av overskuddet som tilhører foreningen sentralt disponeres etter vedtatte retningslinjer for egenkapital, og brukes til å støtte opp under fremtidige investeringer og prioriteringer vedtatt av generalforsamlingen. Dette skal sikre at midlene kommer både dagens og fremtidige studenter til gode.

Blant disse investeringene peker NTNUI på Dødens dal, der det er øremerket over 2,5 millioner kroner av den totale egenkapitalen.

- En viktig forklaring for avviket fra budsjettet er at det i 2024 var budsjettert med 1 million kroner til oppgradering av Dødens dal, som ikke ble gjennomført. Dersom denne kostnaden hadde påløpt i 2024, ville det sentrale resultatet vært et underskudd på 363 446 kroner. I tillegg var den samlede omsetningen høyere enn forventet (26,6 millioner kroner), samtidig som kostnadene generelt var noe lavere enn budsjettert.

Hun understreker at målet er å bruke semesteravgiften til å gi størst mulig studentvelferd, og at kritiske spørsmål ikke er ment å gjøre det vanskeligst mulig for organisasjonene.

Savner tydelige habilitetsregler

Av de 15 nåværende representantene i Velferdstinget satt fem av dem i det forrige hovedstyret til NTNUI, som nettopp er byttet ut med et nytt.

Det tror Torsteinbø gjør det vanskeligere for representanter å stille spørsmål til Velferdstingets pengebruk på NTNUI.

- Det gjør det vanskelig å ha tillit til at pengene fordeles rettferdig. En veldig stor andel av dem som sitter i VT er sentrale NTNUI-folk. Samtidig mottar NTNUI store summer fra Velferdstinget. Det synes jeg er ganske uheldig, sier han.

Han understreker at han ikke nødvendigvis anklager noen for formelle regelbrudd, men mener det likevel er et problem dersom representanter med sterk tilknytning til en organisasjon deltar i behandlingen av saker som gjelder den samme organisasjonen.

Ifølge Torsteinbø er dette også noe som i liten grad blir problematisert innad i Velferdstinget. 

- Har du noen gang opplevd at representanter har meldt seg inhabile i en sak?

- Nei, aldri.

Bekrefter mangel på habilitetsregler

Nystad bekrefter at Velferdstinget i dag ikke har habilitetsregler for representantene sine.

-  Representantene velges av studentdemokratiene ved medlemsinstitusjonene, og mange stiller med åpen tilknytning til ulike studentorganisasjoner når de velges inn, forklarer hun.

Ifølge Nystad har det tradisjonelt blitt sett som en fordel at representantene kjenner studentfrivilligheten fra innsiden og har erfaring fra organisasjonslivet. 

- Mange av de store studentorganisasjonene favner en stor del av studentmassen, og at det derfor ikke er uvanlig at representanter har bånd til nettopp slike miljøer.

Samtidig understreker hun at mangelen på habilitetsregler ikke nødvendigvis er en praksis som bør videreføres uten diskusjon.

Ifølge Nystad har flere representanter har vært opptatt av problematikken, særlig i saker der representanter har hatt sentrale roller i organisasjoner som samtidig mottar støtte fra Velferdstinget.

- Jeg tenker ikke nødvendigvis at det er sånn praksisen bør være. Det er ikke sikkert at det er det, sier hun.

Nystad forklarer at VTs arbeidsutvalg har en annen praksis enn de vanlige representantene når det kommer til habilitet. Dersom et medlem av arbeidsutvalget har tilknytning til en organisasjon eller samarbeidspartner, deltar vedkommende derfor verken i saksframlegg eller innstilling.

- Fordi arbeidsutvalget skriver sakspapirer og innstillinger, er det ekstra viktig at disse framstår som så nøytrale som mulig, forklarer hun.

Hun viser til at dette er noe som ble praktisert nylig når foreningsansvarlig i Velferdstingets arbeidsutvalg, Olav K. Gissinger, ble valgt inn i NTNUIs nye hovedstyre.

Nystad mener også at representantene i Velferdstinget i stor grad forsøker å se helheten, og ikke bare fremme interessene til miljøene de kommer fra.

- Jeg opplever at de sitter av en bredere interesse for velferdspolitikk enn bare i sine organisasjoner. Men hvis det er sånn at Velferdstinget mister tillit fordi vi har den praksisen vi har i dag, så er det noe vi er nødt til å se på, sier hun.

- Velferdstinget er for lite synlig

For Torsteinbø peker det hele også på et større problem: avstanden mellom Velferdstinget og studentene det skal representere.

Selv om organet forvalter store summer og har stor betydning for studentenes hverdag, mener han at svært få studenter vet hva Velferdstinget er eller hvordan det fungerer.

Representantene velges ikke direkte av studentene, men gjennom de ulike studentdemokratiske organene ved utdanningsinstitusjonene. For NTNUs del er det Studenttinget som velger representantene til Velferdstinget.

Torsteinbø mener dette skaper stor avstand mellom dem som tar beslutningene og dem beslutningene gjelder.

- Det er de samme som sitter der år etter år. Det er svært lite utskiftning, sier han.

Han mener dette er en viktig grunn til at organet blir lite synlig og vanskelig å holde ansvarlig.

Som eksempel trekker han fram Café Sito-saken, som etter hans mening gjorde mange studenter oppmerksomme på Velferdstinget for første gang.

- Det var nok mange som hørte om Velferdstinget for første gang da, sier han.

Ifølge Torsteinbø blir avstanden ekstra tydelig når saker skaper stort engasjement, men likevel er vanskelige å få innsyn i. Han reagerer på at konfidensielle saker etter hans erfaring ofte fører til at hele protokoller eller dokumenter holdes tilbake, i stedet for at bare de aktuelle delene skjermes.

Det gjør det vanskelig å forstå hvordan beslutningene er tatt, mener han.

Han håper nå at kritikken kan føre til en bredere diskusjon om åpenhet, habilitet, representasjon og makt i et organ som forvalter store summer på vegne av studentene.

- Det er vanskelig å ha en ordentlig debatt når nesten ingen vet hva Velferdstinget er eller hva det gjør, sier han.

Tar kritikk om synlighet på alvor

Nystad sier at hun tar kritikken om lav synlighet på alvor. Hun beskriver studentdemokratiet som en «boble» som kan oppleves fjern for studenter som ikke allerede kjenner systemet. 

Leder Vilja Nystad erkjenner at Velferdstinget kan oppleves som fjernt for studenter som ikke selv er en del av studentdemokratiet.

Ifølge henne ønsker Velferdstinget å bli bedre til å synliggjøre hvilke saker som behandles, informere bredere til studentforeninger og tillitsvalgte og gjøre det tydeligere at møtene som hovedregel er åpne.

Hun bekrefter samtidig at det er et etterslep på publisering av protokoller, og at dette blant annet henger sammen med at lukkede saker må gjennomgås før noe kan legges ut. 

- Vi har ikke har praksis for å sladde dokumenter. Hele saker holdes som oftest tilbake dersom de er konfidensielle, særlig når de gjelder Sit og økonomiske eller strategiske forhold. 

Ifølge Nystad er dette nødvendig for at Velferdstinget skal kunne få innsyn i slike saker og samtidig være en trygg samarbeidspartner for Sit.

Den 21. april skal Velferdstinget reforhandle de økonomiske avtalene med store deler av studentidretten. Avtalene med NTNUI, NTNUI Ålesund, NTNUI Gjøvik, AktivCampus og BIA skal reforhandles, i tillegg til at det foreslås å inngå en avtale med DMMHI.