For første gang har Norges forskningsrådet kartlagt hvor ofte medlemmer i programstyrer og fagkomiteer må erklære seg inhabile. Kartleggingen inngår i en prosess for å øke åpenheten rundt søknadsbehandling. I 34 prosent av medlemmene har i perioden juni – desember 2010 meldt seg inhabile, skriver Aftenposten.
Ifølge leder av Forskningsrådet Arvid Hallén er andelen høy, men ikke høyere enn man kan vente i et lite land med små fagmiljøer.
– Man kunne tenke seg en søknadsbehandling helt uten norske deltagere. Men det har vært bred enighet i miljøene om at det er viktig å rekruttere også fra norske fagmiljøer. Vi trenger medlemmer som kjenner det norske miljøet og fagsituasjonen her, som kjenner forskningssystemet og kan sette søknaden inn i en kontekst, sier Arvid Hallén til Aftenposten.
Men fortsatt er det slik at en forsker kan vurdere en kollega på samme universitet og fakultet, fordi inhabilitetsgrensene går ved instituttet, som er nederste nivå i universitetssystemet. Det mener Hallén er strengt nok ut ifra de norske forholdene.
– Skal vi gå enda lenger, tror jeg nesten det blir umulig å bruke norske fagpersoner. Her må vi balansere ulike hensyn, og ikke gjøre det for vanskelig å drive søknadsbehandling. Men det er viktig å være oppmerksom på at regelen om instituttnivå, gjelder hva som gir automatisk inhabilitet. I tillegg er det skjønnsvurderinger i de konkrete tilfellene. Det er diskutert ganske grundig hva som oppfattes som legitimt, og jeg tror denne konklusjonen er riktig. Slik jeg kjenner situasjonen, er vi blant forskningsrådene med de strengeste reglene i verden, sier Hall
