Fire av ti vil bli forskere

41 prosent av norske studenter har lyst til å bli forskere, i følge en ny undersøkelse gjengitt i Forskerforum.

I følge undersøkelsen som er basert på intervjuer med 1053 studenter i april i år, svarer 55 prosent av norske universitetsstudenter at de kan tenke seg å slå inn på en karriere som forsker. Inkluderes høyskolestudentene, er det totalt 41 prosent som svarer at de er svært eller noe interessert i å jobbe som forsker eller vitenskapelig ansatt etter endt utdanning.

– Det er veldig bra, sier professor ved UiO, Jan Fagerberg, om at så mange studenter viser interesse for forskning.

Han ledet ekspertutvalget som skulle foreslå tiltak for å gi høyest mulig samfunnsøkonomisk nytte av norsk forskning. Utvalgets forslag ble denne uken sendt ut på høring. Ett av hovedtiltakene utvalget foreslo, var nettopp at flere skal få muligheten til å forske.

– Én ting er å øke bevilgningene til forskerutdanningene så det blir plasser for studenter som ønsker å utdanne seg, men det avhenger også av at det er etterspørsel etter disse plassene. Disse tallene viser at det er det, så det er en god match, sier Fagerberg til Forskerforum.

Også leder av Norsk studentorganisasjon Anne Karine Nymoen mener funnene er posiitve. Hun tror allikevel ikke det er direkte samsvar mellom interessen i en spørreundersøkelse og den søkermassen en kan vente til doktorgradsstudiene.

Kari Melby er prorektor for forskning ved NTNU, som sliter med rekruttering av gode nok kandidater til teknologifagene. De siste årene har NTNUs doktorgradsopptak vært preget av en økende andel utenlandske kandidater. Det mener Melby er uproblematisk, men hun vedgår at det er en viss ubalanse. Hennes tips er å oppfordre studenter med talent tidlig.

– Jeg vet av egen erfaring at det er viktig å bli oppfordret for å gi seg i kast med en forskerkarriere, og jeg tror ikke jeg er alene om det. Det er ikke mer mystisk enn at du må oppfordres. Noen må se deg, sier Melby.

Hun advarer mot å tenke at så mange som fire av ti skal inn i vitenskapens tjeneste.

– Det viser at interessen for forskning er veldig stor, og det er gledelig, men den andre siden av dette bildet er at veldig mange av de som tar en mastergrad, skal finne et arbeid utenfor forskningen. Vi kan nok være enda mer årvåkne overfor de av studentene som vil egne seg for en forskerkarriere, men det vil jo være slik at de fleste skal bruke sin kompetanse i andre deler av samfunnslivet, sier hun.