Fire norske får EUs superstipend

Fire av tolv norske søkere som var med i finalerunden om European Research Council (ERC)s prestisjetunge finansieringsordning for etablerte forskere i 2012, har nå fått positive svar på sine søknader. To kommer fra fagområdet naturvitenskap og teknologi, og to fra samfunnsvitenskap og humaniora. De kan se frem til mellom 15 og 20 millioner kroner over fem år fra EU til sine forskningsprosjekter.

Flere søkere

Søkere må ha minst ti år bak seg med betydningsfulle forskningsresultater og være etablert som ledere av forskningsgrupper. NTNU fikk ingen tildelinger i denne runden. I 2010 fikk NTNU-forskerne May-Brit Moser og Bernt Erik Sæther/Steinar Engen, tildelinger fra Advanced Grants innen henholdsvis nevrovitenskap og systembiologi.

– Det er positivt at norske institusjoner sendte inn flere søknader om Advanced Grants enn i fjor – 36 mot 25. Utviklingen går i riktig retning. Men vi har ambisjoner om at enda flere forskningsledere benytter denne muligheten til å søke om europeisk finansiering av sine prosjekter, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg i Forskningsrådet i en nyhetsmelding.

I følge meldingen ligger Norge, med fire av 36 søknader innvilget, to prosent under den gjennomsnittlige suksessraten på 13 prosent. Danmark er tildelt ni Advanced Grants, Sverige seks og Finland tre i denne runden.

Byllepest og bresmelting

Andreas Kääb ved UiO skal kartlegge og analysere endringene i bremasse ved hjelp av måling med laser og satelittradar. Det vil blant annet være et viktig bidrag for å kartlegge klimaendringer og til å fastlegge hvilken virkning bresmelting har på endringer av havnivået. Kjetil Storesletten ved UiO jobber med økende ulikhet og opphopning av kapital på få hender. Forskeren vil utvikle økonomiske modeller som kan beskrive de økonomiske mekanismene, og hvilke konsekvenser økte ulikheter i mange land og de store omveltningene i Kinas økonomi får.

Den tredje forskeren ved UiO som nå kan glede seg over friske forskningsmidler er Barbara Bramanti. Arbeidet hennes tar utgangspunkt i den nylige bekreftelsen på at to varianter av bakterien Yersinia pestis var årsaken til svartedauens byllepest. Ved hjelp av DNA-prøver og metoder fra klimatologi, økologi og historie forsøke hun å svare hvor bakterien opprinnelig kom fra, om den ble resikulert i Europa i de mange pestutbruddene, eller om den ble reintrodusert fra andre steder ved hvert utbrudd i Europa. Hun vil også undersøke hvorfor pestene forsvant fra Europa for 250 år siden.

Gammaglimt i tordenskyer

Nikolai Østgaard ved Universitetet i Bergen leder en forskergruppe som skal jakte på jordiske gammaglimt. Dette er røntgen- og gammastråler som oppstår i tordenvær når elektrisk ladete partikler flyr med lysets hastighet. Det er målt både relativistiske elektroner og antimaterie fra disse fenomenene. Gruppa til Østgaard bygger nå et stort røntgeninstrument som skal sendes til en internasjonal romstasjon og delta i et ballongprosjekt over Sentral-Amerika. I tillegg planlegger han en flykampanje over tordenskyene.

Østgaard leder også Birkeland Center for Space Science, et av 13 nye sentre for fremragende forskning, som starter opp i 2013.