Unge forskere frykter framtida

Det viser en ny studie fra organisasjonen Global Young Academy, som har undersøkt hvilke utfordringer yngre forskere sliter med – verden over.

650 forskere er spurt hvilke utfordringer de møter i det vitenskapelige arbeidet sitt. Resultatene ble lagt fram under Euro Science Open Forum i København denne uken, og omtales i På Høyden i dag.

Utfordringene deres spriker, fra mangel på ytringsfrihet og et ustabilt strømnett til mangel på fast ansettelse.

Noen utfordringer var likevel felles, uavhengig av hvilket land forskeren arbeider i: Dette gjelder særlig frykt for fremtidig inntekt og stilling. I Europa svarer 39 prosent av de spurte at de forventer å få en fast jobb innen akademia. I Afrika er tallet 71 prosent. Kun 15 prosent av asiatene sier de opplever mangel på trygge jobber som tyngende.

Mange unge forskere tar på seg en ekstrem arbeidsmengde i håp om at det skal åpne karrieren deres. I Europa er den gjennomsnittlige arbeidstiden 50 timer i uka. Dette er den laveste i verden. 63 timer er gjennomsnittet i USA og Sør-Amerika. De fleste som deltok i undersøkelsen ønsket å bruke mindre tid på administrasjon, litt mindre på undervisning, men mest av alt ønsket de å forske mer.

83 prosent svarte at usikkerhet om prosjektmidler oppleves som en stor bekymring.

38 prosent av de spurte kvinnene har barn, mot 68,4 prosent av mennene.

«Du er absolutt likestilt ved universitetet, fram til du får barn», svarer en australsk respondent. Kvinner med barn opplever seg selv som de mest immobile. De tar heller da flere timer med undervisning, noe som ikke gir like stor karrieremessig uttelling som konferansedeltagelser, feltarbeid og forskningsopphold.

Til tross for alle nedsidene, de yngre forskerne blir fordi de trives med uavhengigheten, fleksibiliteten og kreativiteten. Å bidra til kunnskapsutviklingen, og å gjøre noe godt for menneskeheten, får mange til å holde ved en akademisk karriere.