En stadig mer ustabil økonomi

Da Jonas Gahr Støre først ble statsminister, lovte han å avslutte Solbergs flate "ABE"-kutt i staten. Likevel så vi at de ble videreført innen universiteter og høgskoler under andre budsjettposter. Mange håpet nok at med Sp ute av regjering, ville vi få en regjering som så mer positivt på forskning og høyere utdanning. I så måte er årets budsjett nok en skuffelse.

Posten «reduksjoner» i tabell 3.3.1 i "Orientering om forslag til statsbudsjett for universiteter og høgskoler" er totalt sett på 0,7% i sektoren – dvs. fortsatte ABE-kutt med annet navn.

Alle institusjoner som ikke får spesielle satsinger, som er de fleste, får stort sett realnedgang i tildelinger. 16 av 21 statlige institusjoner får realnedgang om man legger en inflasjon på 3,6% til grunn. Det betyr at basistildelingen kuttes stadig mer, år for år.

Dette gjør også at budsjettene blir stadig mindre forutsigbare, når stadig mer av budsjettet bestemmes av fluktuerende indikatorbaserte tildelinger og ulike satsinger. Dette gjør at institusjonene ikke tør ansette, som igjen gjør at prosjekter og satsinger blir forsinket, og igjen at de ikke får brukt opp midlene sine (jf. nylige medieoppslag om mye penger på bok). Dette kan så gjøre at de får inndratt midler og får en enda mer uforutsigbar økonomi. Et absolutt minimumsgrep regjeringen burde gjøre er skape en mer forutsigbar økonomi. La institusjonene få lov til å bygge opp en større buffer, og fjerne eller reduser beløpene i indikatorsystemet. Det koster ikke penger på budsjettet en gang, og kunne gjennomføres over natten.

De som får økte tildelinger i år får det knyttet til spesielle satsinger (f.eks. kvantesatsingen), noe som gjør at det følger nye oppgaver med økningen, det skaper ikke økt handlingsrom. Man må stadig gjøre mer for relativt sett mindre.

Det er en ond sirkel, som de partiene som skal forhandle med Ap i Stortinget bør gjøre noe med, dersom de er engasjerte i å utvikle, og ikke avvikle velferdsstaten og utdanningssystemet.