Ytring
I lenker til Ragnarok
Siv.ing-ringen er ett eksempel på et «ekskluderende fellesskap». Ansattkortet er et annet. Ta av deg kortet når du går ut døren.
Arbeid kan gi mening, fellesskap og retning. Men det betyr ikke at jobben må bli hele identiteten din, skriver Øystein Gjermshusengen.
Foto: Privat
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
I et innlegg om siv.ing-ringen skriver Ronny Kjelsberg ved NTNU om sin motvilje mot det han kaller «ekskluderende fellesskap»; fellesskap som forsøker å skape verdi gjennom eksklusivitet ved å stenge andre ute.
Siv.ing-ringen er ett eksempel. Ansattkortet er et annet.
Ansattkortet og behovet for å høre til
Du legger nesten ikke merke til det lenger. Det henger rundt halsen, gynger lett når du går og slår mot brystet når du bøyer deg ned. Ansattkortet. Et lite plastkort med navn, bilde og tittel. Over alt dette står bedriftens logo.
Du er merket.
Vi har byttet ut jernlenken med en laminert variant. Den er lettere og ser vennligere ut. Likevel har den en lignende funksjon. Den forteller både deg og omverdenen hvem du tilhører.
I husdyrhold setter vi merker på dyr. I arbeidslivet henger vi et kort rundt halsen på mennesker og kaller det et adgangskort. Begge deler signaliserer tilhørighet. Og ofte også status. Ansattkortet gjør denne jobben enkel. Det forteller hvem du er før du sier et ord.
Kortet plasserer deg i et hierarki lenge før noen har blitt kjent med deg.
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
De synlige symbolene påvirker også adferden vår. En lege som tar på seg frakken føler seg mer som lege. En soldat som tar på seg uniformen retter ryggen. Når du bærer ansattkortet, blir du litt mindre privatperson og litt mer representant for arbeidsgiveren din.
Siv.ing-ringen signaliserer utdanning og tilhørighet. Ansattkortet signaliserer organisasjon og rolle. Begge gjør noe mer enn å identifisere. De kommuniserer status, kompetanse og sosial plassering. Det er en forutsetning for å få adgang.
«Branding» av mennesker
Merkevarebygging handler om å skape gjenkjennelse og lojalitet. Selskaper bruker enorme summer på å få oss til å knytte følelser til logoene deres.
Det fungerer. Vi reagerer på symboler vi kjenner igjen.
Hva skjer da når logoen ikke bare sitter på et produkt, men rundt halsen din? Når den følger deg til kantinen, matbutikken og hjem?
Bedrifter ønsker ansatte som identifiserer seg med virksomheten. Vi hører uttrykk som «merkeambassadører», og «vi er en familie». Slike formuleringer gjør skillet mellom individ og organisasjon mindre tydelig.
Ta av deg lenken!
Arbeid kan gi mening, fellesskap og retning. Men det betyr ikke at jobben må bli hele identiteten din.
Du kan være en dyktig lege uten å definere deg gjennom sykehusets logo. Du kan være en god leder uten å være leder hele tiden.
Derfor kan en liten handling være viktig. Ta av deg kortet når du går ut døren. Ikke som protest, men som en markering av at arbeidsdagen er over.
Du er ikke tittelen din. Du er ikke bedriften din. Du er ikke bildet på et plastkort.
