Ytring
Forskningsrådets byråkratiseringsreform
Skjemaet som nå er innført gjenspeiler Forskningsrådets voksende mistillit til forskere, skriver Knut Sørensen.
Det nye byråkratiserte og byråkratiserende skjemaet har som utgangspunkt at disiplinforskjeller er uvesentlige, slik at det passer med et standardformat som skaper likhet, skriver Sørensen.
Tore Oksholen
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
Forskningsrådet har radikalt endret sitt søknadssystem ved å innføre en søknadsportal som innebærer en betydelig byråkratisering og trolig svekker norsk forskning. Mens den sittende regjeringen har lovet en tillitsreform i offentlig sektor, satser Forskningsrådet på mer New Public Management, mer styring og mer kontroll. I reklamevideoen for det nye systemet sies det at systemet skal være mer brukervennlig. Det kan virke som om forståelsen av ‘brukervennlighet’ er den samme som i den herostratisk berømte Helseplattformen: Gjør arbeidet så tungvint som mulig.
NIFU-forskerne Mari Elken og Elisabeth Hovdhaugen stiller i Khrono 8.5 et betimelig spørsmål om hvordan det nye søknadsskjemaet er utformet og hva som har vært hensikten med endringene. Forskningsrådets direktør Mari Sundli Tveit svarte 13.5 at målet var å gjøre søknadsprosessen mer forutsigbar og transparent for søkerne. Etter å ha slitt med skjemaet i ukesvis, er det helt uforståelig hvordan dette målet kan oppnås. Skjemaet etterlater derimot et klart inntrykk av at de som har laget det, aldri har skrevet en eneste søknad om forskningsmidler. Jeg har gjennom årene vurdert søknader for forskningsråd i mange land. Forskningsrådets skjemaportal skiller seg klart ut. Den er uten sammenlikning det mest håpløse jeg har sett.
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
Problemet er antakelig Forskningsrådets byråkratiske formulering av oppdraget. Sundli Tveit er tydelig på dette. «Det nye skjemaet er bygget opp rundt vurderingskriteriene», det vil si 18 uprioriterte kriterier. Bare ett av disse handler om vitenskapelig kvalitet. Det ser derfor ikke ut til at en slik kvalitet er spesielt viktig. Det gjenspeiler seg i at beskrivelsen av prosjektets forskningsspørsmål, teori og metode er avspist med i underkant av 7 prosent av plassen i skjemaet. Beskrivelsen av hvordan prosjektgruppa er organisert har fått samme plass (5 000 tegn med mellomrom). Det kan virke som om fyldige svar på spørsmål om organisering, implementering, risiko m.m. kan kompensere for svak vitenskapelig kvalitet. Den nye skjemaportalen framstår som et klassisk eksempel på målforskyvning. I stedet for å legge vekt på vitenskapelig kvalitet domineres skjemaet av redegjørelser for prosjektorganisering og gjennomføring.
Det nye skjemaet gjenspeiler slik sett Forskningsrådets voksende mistillit til forskere. Vi antas i utgangspunktet å være inkompetente når det gjelder prosjektledelse og gjennomføring av forskningsprosjekter. Derfor må vi gjøre en stor innsats for å redegjøre for det som for de fleste forskere er taus kunnskap. Skjemaet er et disiplineringsredskap. Vi skal tenke på de samme tingene i et standardisert format, noe som nok vil gjøre det fristende å benytte KI til å fylle ut disse delene fordi de store språkmodellene etter hvert vil ha fått mye søknadstekst i databasene sine. Eller kanskje blir det slik at forskningsinstitusjonene må ansette flere konsulenter med spesialkompetanse i å fylle ut Forskningsrådets nye skjema. Færre forskere, men flere forskningsadministratorer. Det er slik byråkrati skapes.
Prosjektbeskrivelsen som vi laget tidligere, var fleksibel. Vi kunne velge hvilke elementer vi skulle legge mest vekt på i et format som kunne tilpasses disiplinforskjeller i hvordan vi beskriver forskning. Formatet gjorde det også enkelt å få oversikt over helheten i søknaden. Det nye byråkratiserte og byråkratiserende skjemaet har som utgangspunkt at disiplinforskjeller er uvesentlige, slik at det passer med et standardformat som skaper likhet. Samtidig atomiseres søknadsarbeidet. Vi skal klikke oss fram og tilbake mellom de forskjellige delene som delvis etterspør samme informasjon, noe som gjør det krevende å bevare en forståelse av helheten i søknaden. For å gjøre skam til skade er det ingen mulighet til å få en pdf-versjon av skjemaet. Jeg tror det kommer til å bli slitsomt å vurdere søknadene dersom bedømmerne er henvist til den samme rastløse klikkingen.
Områdedirektør Jesper Simonsen sier til Forskerforum at det nye systemet «gir langt bedre muligheter enn tidligere til å justere og videreutvikle i tråd med endrede behov og krav.» Det er en mager trøst når problemet er det grunnleggende designet med en atomisering av søknadsarbeidet. Forskningsrådet vil på denne måten prakke en Helseplattform på norske forskere.
Innlegget har tidligere vært publisert i Khrono.
