De er kåret til årets beste masterstudenter i matematikk ved NTNU. Studentene Thomas Thrane og Ulrik Unneberg er vinnerne av årets Stubbanpris.
Vinnere av Stubbanprisen for 2023/2024: I midten til venstre Thomas Thrane, i midten til høyre Ulrik Unneberg. De er her flankert av Sverre Smalø (til venstre) og Peter Lindqvist (til høyre) fra priskomiteen.Foto: NTNU
Hanna og John Olav Stubbans matematiske fond ble opprettet i 2001 for å belønne lovende unge matematikere ved NTNU.
Prisen gis årlig ut til de to beste masterstudentene i matematisk fag ved NTNU. Prisen kan også unntaksvis gis til ph.d.-studenter.
Fondet ble opprettet med midler testamentert av Stubban og donert av Stubban-familien.
John Olav Stubban (1909–1994) var professor i matematikk ved NTH i perioden 1956–1974. Han var kjent som en fremstående pedagog og inspirerende foreleser.
Hvert år deler NTNU ut matematikkprisen Stubbanprisen. Prisen går til masterstudenter som har utmerket seg på masterstudiet i matematiske fag.
Studentene Thomas Thrane og Ulrik Unneberg er vinnerne av Stubbanprisen for 2023/2024.
- Det føles bra! Jeg er ydmyk og stolt over denne anerkjennelsen, sier Unneberg til UA etter å ha mottatt prisen.
Liker at det kun er ett riktig svar
Han er i ferd med å avslutte sin mastergrad fra studieretningen Industriell matematikk på sivilingeniørstudiet i fysikk og matematikk.
- Hva gjorde deg interessert i matte?
- Jeg har alltid likt at det alltid er ett riktig svar, og at subjektivitet og tvetydigheter ikke hører hjemme. Det er anvendbart, og kan samtidig være utrolig vakkert, sier han.
Ulrik Unneberg sluttfører i disse dager mastergraden sin i Industriell matematikk ved NTNU. Foto: Privat
Til høsten starter han på ph.d.-en sin ved Harvard University. Der skal han forske på high-performance machine learning, med anvendelser i alt fra kvantemekanikk til språkmodeller.
- Det blir kult å få forske i et verdensledende miljø der alle virkelig brenner for faget. Universitetet har også ekstremt mye ressurser, så jeg tror mange spennende muligheter følger med det.
Forelsket seg i mattefaget
Den andre prisvinneren, Thomas Thrane, sluttfører i disse dager mastergraden sin fra det toårige internasjonale masterstudiet i matematiske fag. Han skriver masteroppgave om den såkalte Littlewood-formodningen innen analyse.
Thrane forteller at han forelsket seg i mattefaget på videregående skole. Da kom han på tredjeplass i Abelkonkurransen, som er en konkurranse i matematisk problemløsning for elever i videregående skole.
- Deltagelsen min i Abelkonkurransen var en stor motivasjon for å velge å gå videre med matematikk på universitetet, forteller han.
- Hvordan oppleves det å være prisvinner av Stubbanprisen?
- Det var litt rart å motta prisen. Det var ikke et mål, men noe som bare skjedde, selv om jeg hadde en liten mistanke om at jeg kunne være en kandidat til å motta prisen, sier Thrane.
Thomas Thrane fikk for alvor øynene opp for matematikkfaget da han deltok på Abelkonkurransen på videregående skole.Foto: Bård Peter Thrane.
- Hvordan ble du så god i matte?
- Jeg har lagt et godt fundament gjennom mange år. I tillegg har jeg jobbet mye med oppgaveløsning på egen hånd, sier han.
- Hvordan vil du beskrive følelsen av å løse et matematisk problem?
- Jeg kommer inn i en flytsone med dypt fokus. Når jeg er i denne sonen enser jeg ikke det som skjer rundt meg, selv om jeg sitter i et fellesareal med mye støy, forteller han.
Til høsten begynner han i ny jobb som utvikler i firmaet Arm, som driver med programmering. Han var interessert i programmering før videregående skole, og ifølge ham selv kan det være godt med et avbrekk fra mattefaget etter fem års studier.
Kortere oppmerksomhetsspenn enn tidligere
Unneberg har et godt tips til de som strever litt med matten på universitetsnivå.
- Selv har jeg hatt god nytte av å se på Youtube-videoer som forklarer konsepter litt mer komprimert og med fokus på intuisjon. Teoremer hjelper lite hvis man ikke ser noen intuitiv grunn til hvorfor de skulle stemme, og jeg tror mange i vår generasjon har kortere oppmerksomhetsspenn enn tidligere generasjoner, sier han.
Han har blant annet hørt at NTNU-studenter bruker nettsider som «Kateter», som skal fungere bra.
- Jeg har også hatt stor glede av å jobbe med mine dyktige medstudenter. Å stille spørsmål, diskutere og løse oppgaver sammen på tavla er også en sikker vinner, avslutter han.
