Fem år etter fusjonen:

– En del HiST-folk føler seg mindre verdt i NTNU-systemet

En del tidligere HiST-folk sier de føler seg mindre verdt når de ikke får til å bidra så mye på forskningssiden. – Vi trenger både de som kan håndverket og akademikerne, sier Ann-Katrin Stensdotter.
– Det som har skjedd en virksomhetsoverdragelse, dette er ingen fusjon. Vi var ikke likeverdige partnere, konkluderer tillitsvagt Ann-Katrin Stensdotter. 
        
            (Foto: Mari Rian Hanger)

– Det som har skjedd en virksomhetsoverdragelse, dette er ingen fusjon. Vi var ikke likeverdige partnere, konkluderer tillitsvagt Ann-Katrin Stensdotter.  Foto: Mari Rian Hanger

Stensdotter kommer fra fysioterapiutdanningen ved Avdeling for helse- og sosialfag ved Høyskolen i Sør-Trøndelag.

Hun har jobbet ved HiST, nå en del av NTNU, i til sammen over 20 år. Nå er avdelingen blitt en del av Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved Fakultet for medisin og helsevitenskap.

– Det som har skjedd en virksomhetsoverdragelse, dette er ingen fusjon. Vi var ikke likeverdige partnere. Fakultet for medisin og helsevitenskap er større enn hele HiST var, sier Stensdotter, som er LOSAM-tillitsvalgt for Forskerforbundet på MH-fakultetet.

LES OGSÅ: Rektor Klungland: HiST vil ha fusjon

Hun presiserer at i dette intervjuet snakker hun først og fremst på vegne av helsefagene som kommer fra HiST.

– Vi opplevde at HiST ikke hadde noen stemme på besluttende nivå da vi ble innlemmet i NTNU. Ålesund og Gjøvik hadde stedlig ledelse. Vi mistet vår ledelse. Folk følte seg i limbo, og slik føles det fortsatt, sier Stensdotter.

LES OGSÅ: Garanterer at ingen mister jobben som følge av fusjon

– Det er blitt for stort

Når HiST-fagene kom inn i NTNU, ble treårige bachelor-utdanninger lagt på instituttnivå.

– Dette var nytt for NTNU. Medisinutdanningen lå, og ligger fortsatt, på fakultetsnivå. Dermed ble det skapt flere nivåer uten formell ledelse med de nye HiST-fagene – instituttleder er laveste ledernivå, påpeker Stensdotter.  

Hun påpeker at instituttlederne har mye å forholde seg til.

– De delegerer oppgaver nedover – til noen som egentlig ikke har beslutningsmyndighet. Det er blitt for stort. Selv om det kommer mye informasjon nedover i systemet, er mange usikre på hvordan de skal gå fram for å sende informasjon opp igjen. Mange savner toveis kommunikasjon, sier Stensdotter.

Mange planer og pålegg

Hun mener det kommer mange planer og pålegg ovenfra, som er vanskelig å gjennomføre i praksis.

– Vi får beskjed om å gjøre mange ting, men HVORDAN skal vi gjøre det? NTNUs strategiplaner skal gjennomføres. Så har vi RETHOS, nye nasjonale retningslinjer for alle helse- og sosialfagsutdanninger i Norge, der profesjonsutøverne har hatt innflytelse på innholdet. Så skal ex.phil og områdeemner innlemmes i studet – det jobber vi med nå, forteller Stensdotter.

I tillegg kommer internasjonaliseringen.

– Hvordan skal vi få til det i praksis, samtidig som vi skal tenke på de lokale utfordringene som vi med helseutdanninger skal bidra til å løse? Og vi skal tenke på klimaet- hvordan henger det sammen med internasjonaliseringen? Så kommer ABE-kuttet på toppen, sier Stensdotter, og viser til Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen der budsjettet til alle statlige virksomheter blir kuttet.

Tillitsvalgt – for langt unna grasrota

Hun mener systemet også har blitt for stort til at hun kan gjøre jobben som Losam-tilitsvalgt godt nok.

– Jeg sitter på fakultetsnivå, og jeg tror mange som tilhører Forskerforbundet i fakultetet ikke aner hvem jeg er – selv om jeg skal representere hele MH. Det er ikke noe etablert nivå på instituttene for å rapportere saker inn til meg. Jeg blir for langt unna grasrota. Organisasjonen er blitt så stor at det er blitt et problem, sier Stensdotter.

Hun mottar få meldinger om saker som de ansatte ønsker hun skal jobbe for.

– Samtidig vet jeg at det er misnøye og problemer, men det er vanskelig for meg å ta det opp, når det ikke meldes, sier hun.

– Trenger håndverkerne også

Det har vært en skuffelse for enkelte i førstestillinger som ikke hadde 50 prosent forskningstid i HiST, at de ikke fikk 50 prosent forskningstid ved overgangen til NTNU, på lik linje med gamle NTNU-ansatte.

– Det stilles store krav til å bedrive forskning, publisere og hente inn ekstern finansiering. En del gamle HiST-folk sier de føler seg mindre verdt når de ikke får til å bidra så mye på forskningssiden som de føler forventes – de er først og fremst undervisere. Det er også mange uten førstekompetanse, lektorer i 100 prosentsstillinger. De som bare underviser opplever at de ikke blir satt pris på, og at de har mindre verdi i den nye organisasjonen. Mange av dem sier at de ikke føler seg hjemme her, sier Stensdotter.

Hun påpeker at de som av studentene oppleves som de beste lærerene, ofte er de som selv er praktikere - altså både jobber klinisk og underviser – og ikke nødvendigvis forskerne.

– Vi trenger både de som kan håndverket og akademikerne, sier hun.

Hun påpeker at man i NTNU bare viser fram nobelvinnere og EU-prosjekter.

– Det kan virke demotiverende for de som har undervisningsstillinger, sier hun.

Tverrfaglighet

Planen er at de ansatte ved NTNU skal jobbe mer tverrfaglig på grunn av fusjonen.

– I praksis er det likevel vanskelig – økonomisystemet stopper mange prosjekter. Alle har hvert sitt budsjett, og vil holde på sine medarbeidere og helst ikke låne dem ut til andre, sier Stensdotter.

Hun mener det ikke hjelper med felles campus, dersom alle har hver sine økonomiske søyler.

– Det gjør samarbeid veldig tungvint, sier hun.

Så er det ikke bare negative konsekvenser av fusjonen, heller.

– Det er bra for studentene å ha et større miljø å forholde seg til, og det er en fordel å være utdannet ved et universitet. Jeg merker også på konferanser at jeg blir sett på annerledes og mer positivt fordi jeg er ansatt ved NTNU. I tillegg åpner fusjonen for å kunne søke midler og delta i nettverk med de andre NTNU-ansatte.

Tidligere artikler:

- Ikke like attraktivt å være NTNU-professor

Han spådde rett om fall på rankinger

Gamle og nye NTNU-ere finner sammen i felles misnøye

Neste artikkel:

Ønsker styrerepresentanter fra flere campuser

Hvordan har NTNU det 5 år etter fusjonen?
  • Januar 2015 vedtok styret ved NTNU fusjon med Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Sør-Trøndelag.
  • Ansatterepresentantene stemte samlet i mot og mente fusjonen var et feilgrep.
  • Endel har hele tiden holdt fast på at fusjonen var feil.
  • UA ser på hvordan det står til med organisasjonen i dag.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Helseinnovatører får dansk forsterkning

Nå blir Universitetet i København med i Helseinnovatørskolen, sammen med NTNU, Karolinska og UiO.

Svensk universitet sier opp 180 ansatte

Det svenske universitetet Chalmers sier opp 180 ansatte på grunn av store pensjonskostnader.

Sykepleierutdanningen i Gjøvik får ingen nye studieplasser

Årsaken er at Sykehuset Innlandet ikke hadde kapasitet til flere praksisplasser.

Gratis parkering ved NTNU

Fra 15. juni kan ansatte ved NTNU i Trondheim parkere gratis.