Bildet er tatt i en treningssituasjon. Gjennom Bolkans organisasjon CapaCare trener kirurger fra Norge er i ferd med æ lære opp helsepersonell i Sierra Leone til å utføre kirurgiske inngrep.
NTNU-stipendiat og lege ved St. Olavs Hospital, Håkon A. Bolkan, var selv i Sierra Leone i sommer, da ebola-epidemien holdt på å komme ut av kontroll.
Han ble vitne til et helsevesen som ikke i det hele tatt var i stand til å takle sykdomsutbruddet.
- Da jeg var der i juni, skjønte vi at dette gikk feil vei. Gjennom mitt arbeid i landet har jeg veldig god kjennskap til helsevesenet, og det var helt tydelig at de ikke var forberedt på et større ebolautbrudd, sier Bolkan.
Nå omtaler FN ebola-epidemien som den største biologiske trusselen verden har stått overfor i moderne tider. Eksperter anslår at så mange som 1,4 millioner mennesker kan være smittet ved inngangen av januar 2015.
Det er få som har like god kjennskap til helsevesenet i Sierra Leone som Bolkan. Han har vært med å stifte den frivillige organisasjonen CapaCare, som i dag blant annet lærer opp helsepersonell innen kirurgi på tolv av landets største sykehus.
- Det vi har sett under ebola-utbruddet, er at sykehusene kollapser. Det gjør at betydelig færre pasienter som har andre sykdommer og skader ikke får behandling. Det er grunn til å tro at dette, i alle fall nå i begynnelsen, kan ta enda flere liv enn ebola-epidemien i seg selv, sier Bolkan.
I samarbeid med NTNU har CapaCare også gjort et omfattende kartleggingsarbeid av kirurgiske tjenester i landet. Opprinnelig var det ikke ebola Bolkan forsket på, men på systemer for å skalere opp kirurgiske tjenester i lav- og middelinntektsland. Dermed var han i en unik situasjon til å samle inn data om ebolas effekt på helsesystemet i Sierra Leone da epidemien rammet.
- Vi besøkte alle sykehusene i Sierra Leone i 2013, og har allerede samlet inn data på kirurgiske operasjoner som er foretatt i 2012. Nå har vi muligheten til å samle inn noe av de samme dataene ved landets sykehus under ebola-utbruddet. Dette gir oss en unik mulighet til å se hvordan utbruddet påvirker antallet innleggelser og kirurgiske operasjoner, forklarer Bolkan.
Klar nedgang
Datainnsamlingene skal til slutt munne ut i en publikasjon. Bolkan har imidlertid allerede et godt nok datagrunnlag til å slå fast at antall pasientinnleggelser har blitt kraftig redusert siden ebolautbruddet.
- Hvorfor kollapser sykehusene?
- Det er sannsynligvis flere ting som spiller inn. En ting er at pasientene ikke vil dra dit, fordi de med rette frykter at de kan bli smittet om de drar. Det andre er at helsepersonell selv blir smittet og mister livet, mens det også er færre av dem som ønsker å dra på jobb når det er fare for å bli smittet. I tillegg blir mange sykehus stengt og satt i karantene. Det vil si at pasienter flyttes til andre sykehus, personalet evakueres, sykehuset sprøytes ned og står tomt i cirka tre uker. Alt dette virker inn på kapasiteten, forklarer Bolkan.
Vil selge helsetjenester
Til tross for at den offentlige debatten nå i stor grad dreier seg om hvor raskt man kan skaffe til veie medisiner som kan kurere ebola, mener Bolkan at opprustingen av helsevesenet i de tre ebolautsatte landene Liberia, Guinea og Sierra Leone vil være minst like viktig i årene fremover for å hindre nye utbrudd av epidemier.
- Det er helt klart at medisiner og vaksiner er den raske løsningen. Men en av hovedgrunnene til at epidemien får spre seg så raskt, er det dårlige helsevesenet i landene. Jeg tror vår forskning vil være veldig viktig for å kartlegge hvordan pasienter bruker sykehustjenester under en slik epidemi. Kunnskapen kan kanskje være med å forhindre lignende utbrudd fremover, sier han.
Bolkan mener arbeidet med opprusting av helsevesenet også kan føre til næringsutvikling og forskning ved NTNU og i Norge, gjennom utvikling- og salg av helsetjenester og utstyr til mellom- og lavinntekstland.
- Vi snakker om markeder med flere hundre millioner mennesker som har behov for helsetjenester og utstyr. Det kan være snakk om utvikling av diagnostiske midler, røntgenutstyr og lignende, i tillegg til helsetjenester, sier Bolkan.
- Det er ikke uetisk å skulle tjene penger på syke mennesker i fattige land?
- Å utvikle helsetjenester og utstyr som fungerer der, er ikke mer uetisk enn å utvikle en kreftmedisin som man selger i Norge, og brukes av nordmenn. Global helse er et enormt bredt felt. Behovet for produkter og tjenester på dette feltet er enormt, sier han.
