Det er ikke første gangen jurister i Trondheim gjør fremstøt for å få i gang et jusstudium ved NTNU. Smukkestad, som har vært sorenskriver både i Frostating lagmannsrett og Trondheim tingrett i en årrekke, tok også opp saken da Vigdis Moe Skarstein var direktør ved NTNU. Den gang var responsen fra universitetsledelsen lunken. Siden har utviklingen gått i en retning som Smukkestad mener styrker argumentene for å etablere en ny juristutdanning i Trondheim.
Mangel på jurister
- Norge trenger mange tusentalls nye studieplasser i årene som kommer. Det er også mangel på jurister, samtidig som Det juridiske fakultet i Oslo har kuttet 200 studieplasser det siste året. Mulighetene til å ta jusseksamen som privatist er også gradvis snevret inn, sier Smukkestad.
Juristen sier han ikke kan se at det finnes noen gode motargumenter mot en sak som denne. Han mener det vil være synd om NTNU og Kunnskapsdepartementet ikke er villige til å gjøre vurderinger av forslaget.
- Et juridisk institutt ved NTNU vil ha stor betydning, både nasjonalt og regionalt, sier han.
Trondheims profilerte eks-sorenskriver har hatt lederfunksjoner i Trondheim Tinghus i 25 år, både i Frostating lagmannsrett og i Trondheim tingrett. Nå er han fylt 68 år og jobber som ekstraordinær lagdommer i Agder, i tillegg til at han jobber med voldgiftssaker.
Behov for forskningsjuss
- NTNU er et stort universitet, med veldig mange fagområder som ville ha stor nytte av et samarbeid med et juridisk miljø på et høyt akademisk nivå. Dette gjelder på hele det tekniske området, men på felt som nyskaping, intellektuell rettighetsproblematikk og opphavsrettspørsmål er dette høyaktuelt, sier han, og peker i tillegg på områder som medisin, bioteknologi og medisinsk forskning er blitt juridiske områder.
- Det kan etableres nærhet og gjensidig kunnskapsutveksling på en rekke områder, som igjen gir nye innovasjonsmuligheter, sier Smukkestad.
Han mener at et juridisk studium på et faglig høyt nivå vil bidra til bedre rekruttering av kvalifiserte jurister og styrking av fagmiljøene i regionen. I dag taper de store advokatfirmaene i byen rekrutteringskampen mot kontorer i Oslo og Bergen.
Nyttig samarbeid
Smukkestad viser også til at det i Trondheim er det etablert betydelig forvaltningsvirksomhet, som kan ha nytte av samarbeid med jurister på universitetsnivå. Eksempler er Direktoratet for Naturforvaltning, Direktoratet for Arbeidstilsynet og Domstoladministrasjonen.
- I tillegg har vi et stort omfang av teknologiknoppskytinger, havbruksnæringen og andre som som vil dra nytte av samarbeid. Dette kan styrke regionens muligheter for å trekke til seg gode jurister, mener Smukkestad.
Må holde universitetsnivå
Han mener NTNU bør komme på banen og se mulighetene i tverrfaglig samarbeid.
- Juristene er ikke lenger en gammel, konservativ yrkesgruppe som sitter på sine revirer. For min egen del mener jeg NTNU blir et fattigere universitet om de ikke kan integrere dette tverrfaglige aspektet. De er avhengige av å hente inn og eller leie juridisk fagekspertise utenfra for kortere eller lengre perioder.
Den tidligere sorenskriveren mener det er avgjørende at et juridisk institutt etableres under universitetet. Det er stor konkurranse. Mange av de dyktigste juristene går til privat sektor, ikke minst på grunn av høye lønninger. Skal de som uteksamineres kunne gå inn på de over nevnte områdene, er det nødvendig med utdanning på universitetsnivå, mener han.
Lenge etterlengtet
Behovet for en egen jussutdanning i Trondheim har vært et tema i en årrekke. I flere tiår har undervisning i juss på første og andre avdeling vært gitt i regi av Friundervisningen og senere Folkeuniversitetet. I følge Smukkestad har et hundretalls nye privatister startet hvert år. Langt fra alle går så langt at de avlegger juridisk embedseksamen.
- Pionerer har stått for undervisningen. Sånne som meg, praktiserende advokater og lærekrefter fra jusstudiene i Oslo og Bergen har vært leid inn. Tilbudet ikke har vært jevngodt med et profesjonelt lærested. Allikevel er det en god del som opp gjennom årene har sittet og snekret sammen sin egen utdanning og tatt nesten hele studiet her, sier Smukkestad.
Muligheter snevret inn
De siste årene har det blitt vanskeligere etter hvert som mulighetene for å ta eksamen som privatist er blitt snevret inn.
Eks sorenskriveren er selvfølgelig klar over at det vil koste store penger å opprette et helt nytt institutt i et nytt fag, og at dette kan være en årsak til den litt lunkne holdningen juristene har møtt hittil.
- For meg er det en selvfølge, at om det opprettes et institutt, så følger det penger med for å gjøre det. Uansett er det klokt å begynne i det små. Det er derfor vi foreslår at dette starter som et institutt –så får vi se hvordan utviklingen blir, sier jurist Øyvind Smukkestad.
LES OGSÅ: Trondheim som justisby –en oppgave også for NTNU
Ikke i tråd med SAK
Smukkestad postla sitt brev til Kunnskapsdepartementet 7. mars, men har ennå ikke fått respons. Han sendte også en kopi til NTNUs prorektor for utdanning, Berit Kjeldstad. I dag ligger brevet hos Torbjørn Digernes, og i følge Kjeldstad har de to ikke fått diskutert innholdet i det ennå. Hun er derfor sparsom med kommentarer.
- Jeg har tidligere svart på en annen henvendelse angående jusstudier i Midt Norge. Der svarte jeg at i en tid hvor hele universitets- olg høgskolesektoren diskuterer SAK, samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon, skal det være spesielle grunner til at NTNU starter opp et helt nytt fagfelt og studium i stor bredde, skriver Kjeldstad i en epost.
Hun anfører også at universitetet må se på alternativer innenfor eksisterende fagområder for å møte eventuelle behov som ikke dekkes ellers i landet og som er spesielt knyttet til NTNUs profil.
Tusen færre på juss
Opptaket til jusstudiet ved Universitetet i Oslo ble kuttet fra 600 til 400 plasser i fjor. Likevel fortsetter det totale opptakstallet ved Det juridiske fakultet å øke, fordi antallet enkeltemnestudenter har økt. Det er hardt press på lærerkreftene, og for å bevare studiekvaliteten kutter nå fakultetet studieplasser. Planen er å redusere antallet studenter ved jusstudiet fra 3000 til 2000 over en femårsperiode.
Fra og med høsten 2011 vil det ikke være mulig å gjennomføre jusstudiet som privatiststudent. Universitas skrev i høst at Norges advokatforening frykter alvorlige konsekvenser som følge av at det nå vil utdannes færre jurister ved UiO.
Kunnskapsdepartementet har signalisert at kuttene til jussutdanningen i Oslo vil bli kompensert av tiltak andre steder i landet, og at utdanningen samlet sett vil komme styrket ut av endringene.
Det er startet nye juridiske utdanninger ved Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder.
