Lånekassen tar syv ganger mer enn inkassoselskapene for purregebyr

Nå vil regjeringen halvere det private beløpet. Men de har ingen planer om å gjøre noe med sine egne gebyrer, skriver Aftenposten.

En arbeidsgruppe nedsatt av regjeringen anbefalte i januar å halvere purregebyrene som inkassoselskapene kan ta fra 70 til 35 kroner. Ettersom Lånekasens gebyrer ikke er fastsatt etter inkassoloven vil de ikke påvirkes om lovforslaget vedtas. Lånekassens gebyrer er fastsatt etter en forskrift til utdanningsstøtteloven.

Inntektene fra Lånekassens gebyrer var 106 millioner kroner i 2019.

– I og med at alle tilbakebetalere av studielånet har et rentepåslag som skal dekke nettopp administrative kostnader og tapene som Lånekassen har, blir dagens ordning dobbel straff. Vi mener Lånekassen skal ha de samme vilkårene som den private inkassobransjen når det gjelder purregebyrer. Selvsagt skal vi betale for det administrative arbeidet det er å sende ut betalingspåminnelser, men den dobbeltstraffen man har i dag må man gå bort ifra, sier leder Marte Øien i Norsk studentorganisasjon (NSO) til Aftenposten.

NSO vil jobbe for at staten skal gjennomgå også sine egne satser dersom den nye inkassoloven blir vedtatt av Stortinget, ifølge Øien.

Lånekassen vil vurdere om det er grunnlag for å se på gebyrene sine i forbindelse med forslaget til ny inkassolov.

Statssekretær Aase Marthe Johansen Horrigmo (H) i Kunnskapsdepartementet, som har ansvaret for å fastsette Lånekassens purregebyrer, forklarer overfor Aftenposten gebyrforskjellen med at studielånet er uten sikkerhet og enkelt å ta opp.

«Studielånet skal være enkelt å skaffe seg og rimelig å betale tilbake. Lån i Lånekassen har ikke etableringsgebyr, er rentefritt under utdanningen, har lave termingebyrer og gis uten sikkerhet», skriver Johansen Horrigmo i en epost.

LES OGSÅ: Fra høsten tilbyr Lånekassen lån til du er 50

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.