Håper universitetene sitter med nøkkelen

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 legger opp til et gjennomsnittlig kutt for alle universitetene på åtte prosent. Dette kommer i tillegg til betydelige nedskjæringer årlig siden finanskrisen rammet Island i 2008. Samtidig har regjeringen forsøkt å skjerme utdanningssektoren gjennom den pågående krisen.

Sitter med nøkkelen

- Siden 2009 har statsbudsjettet krympet med rundt tyve prosent, mens universitetene har sluppet unna med femten prosen, og utdanning ellers med ti prosent, opplyser minister for utdanning, forskning og kultur Katrin Jakobsdottir til Universitetsavisa.

Det er hun som skal rettferdiggjøre overfor velgerne hvorfor universiteter skal slippe billigere unna den finansielle askeskyen enn for eksempel helse og velferdstjenester.

Det er en utbredt oppfatning også på den politiske siden om at universitetene gjennom sin utdanningsvirksomhet og innovasjon sitter med nøkkelen for hvordan Island skal komme seg ut av uføret på noe lengre sikt. Tanken er å kutte noe mindre på disse områdene. Derfor har regjeringen opprettet et innovasjonsfond. I en tid hvor det nedskjæres på nær sagt alt, får fondet stå urørt i regjeringens forslag.

Trommer til ingen nytte

De islandske protestene i kjølvannet av finanskrisen har for lengst fått tilnavnet ”kasserollerevolusjonen”. Protestene utenfor Alltinget har vært mange, lange og hørbare. Denne torsdagen tidlig i november trommes det på tomme oljefat - til liten nytte. Etter fire stive timer har fremdeles ingen politikere kommet ut for å møte demonstrantene.

Universitetssektoren får sin del av kuttene, men det ligger ikke for professorene å rebellere i gatene for å bringe universitetenes vanskelige situasjon opp på politisk dagsorden.

- Jeg så en kollega blant demonstrantene på TV en gang, forteller leder av Professorforbundet på Island, Gisli Mar Gislason.

- Vi er nok for høflige folk til å demonstrere. Det må være opp til hvert enkelt medlem hvordan de velger å forholde seg. Professorforbundet vil ikke ta initiativ til å gå ut i gatene, sier biologiprofessoren.

LES OGSÅ: Islandske universiteter på bristepunktet

Fra skald til innovatør

Island har liten erfaring i nyere tid med politisk protest i gatene. Demonstrantene utenfor Alltinget venter forgjeves. Det kan se ut som om også politikerne er i villrede om hvordan de skal forholde seg til islendingenes nye trassalder.

Under krisen har universitetene har under krisen blitt en strategisk brikke som skal hjelpe Island ut av finansuføret. Det har blitt litt mindre fokus på forskere som skalder og garantister for opprettholdelsen av islandsk språk, kultur og uavhengighet, og større forventninger til dem som innovatører og verdiskapere.

Samtidig er de syv universitetene på Island en sosial institusjon som et alternativ til arbeidsledighet for unge islendinger. Fem av institusjonene ligger utenfor hovedstaden og fungerer også som distriktspolitiske symboler på at det er liv laga også utenfor Reykjavik.

Studier og arbeidsledighet

Island har lite erfaring med moderne arbeidsledighet. Siden krisen slo inn har ledighetstallene gått fra i praksis null til oppunder ti prosent. Verst stilt er ungdommen. I møte med økende arbeidsledighet har Universitetet på Island økt sin studentmasse med 20 prosent årlig de siste to årene - uten flere ansatte og med økende underfinansiering per student. Rektor Kristin Ingolfsdottir er villig til å strekke seg langt, men har også et ansvar for både ansatte og for studentene som allerede finnes her.

- Som et offentlig universitet har vi en sosial rolle å fylle. Vi er forpliktet til å ta imot studenter så lenge vi har forutsetningene for det. Vi føler at vi nå har nådd smertegrensen. Dette er en diskusjon vi må ta med regjeringen. Skulle vi stenge portene, må regjeringen og samfunnet finne alternativer for dem som da blir stående utenfor, sier hun.

Sosial kontrakt

Skulle landets største universitet – med over 12 000 studenter i et land med 330 000 innbyggere – bestemme seg for å stenge portene, må regjeringen finne andre beskjeftigelser for de unge. Universitetenes sosiale kontrakt på kort sikt hjelper å holde ledighetstallene nede. Arbeidsledighet er ikke et alternativ, insisterer Ingolfsdottir.

Regjeringens Katrin Jakobsdottir innrømmer at pågangen utenfor universitetsportene har vært voldsom. Men slett ikke alle som ønsker det, har fått plass.

- Underfinansieringen tar vi svært alvorlig. Hvis den ikke bedrer seg til neste år, må vi ta studentopptaket til en ny vurdering, skriver hun i en epost.

Skolepenger og egalitarisme

Lik rett til utdanning er en annen bestanddel i kontrakten. Dagens inngangsbillett til høyere utdanning er knappe 2 000 norske kroner på de statlige universitetene.

- En økning av adgangsavgiften ville hjulpet oss mye. Vi har forsøkt å få politisk gehør for dette, men ikke lykkes, forteller rektor Kristin Ingolfsdottir ved Universitetet på Island.

Nivået på denne avgiften er bestemt av regjeringen og nedfelt i lovs form. I statsbudsjettet for 2011 er avgiften fortsatt uendret.

Vanskelig mulighet

- Å høyne skolepengene er en mulighet vi har for å kompensere for redusert basisbevilgning, men det er en vanskelig mulighet.

Det sier rektor ved det private Reykjavik universitet, Ari Kristinn Jonsson.

Om Jonsson ikke lykkes med å redusere de foreslåtte kuttene på ni prosent for 2011, står han i teorien fritt til å foreta de bedriftsøkonomiske grepene han trenger. I dag koster et semester på lavere grad oppunder 8 000 norske kroner i semesteret, en moderat sum i vestlig sammenheng. Men den høye graden av statlig basisfinansiering og islandsk egalitarisme, kan en økning være politisk vanskelig å gjennomføre. Statlige tilskudd er i dag mellom 55 og 60 prosent for Reykjavik universitet. Det kan endre seg til det private universitetets disfavør om Jonsson begynner å kreve amerikanske og britiske priser for islandske studenter.

- Vi ønsker å holde skolepengene så lave som mulig, men samtidig ha nok midler til å kunne fungere. Vi ønsker å se på om det er rom for å øke skolepenger noe.

- Lite trolig under denne regjeringen, antyder minister for utdanning, forskning og kultur Katrin Jakobsdottir.

- Dette er vi skeptisk til. Studenter på Island har ingen støtte utover ordinære studielån til å dekke slike utgifter – og disse er ikke videre sjenerøse. Det er vanskelig å være student på Island i dag, understreker hun.

Dyre utenlandsstudier

Finanskrisen har avdekket svakheter ved en annen islandsk særegenhet. Svekkelsen av den islandske kronen har gjort utenlandsstudier dramatisk dyrere. Som et lite land er Island avhengig av å ha muligheten for akademiske impulser. De siste årene har antallet utenlandsstudenter ligget på rundt 2 000 kroner i året.

Det er blitt kostbart, ikke bare for studentene, men også for staten: Stipend og studielån for utenlandske studier er ikke basert på en fast sum i islandske kroner, men fastsatt ut fra levekostnadene i studielandet. Islandske studenter blir dermed valutamessig i stor grad kompensert for kursfallet. Men den sure svien kommer når studielånet skal betales tilbake – i islandske kroner. I mellomtiden tar staten regningen.

Hvor mye av studielånet islendingene betaler tilbake, avhenger av deres inntekt. Jo lavere inntekt, jo mindre betaler islendingen tilbake til staten. En hyggelig sosial ordning, men dyr for en statskasse som allerede er milliarder i manko.

Når man legger til en hyggelig rente under markedsnivå og statens omkostninger for å forvalte studielånsordningen, regner ministeriet for utdanning, forskning og kultur at staten taper rundt femti øre på hver krone den låner ut.

Fusjoner og distriktspolitikk

Island har syv universiteter på en befolkning på ca 330 000 mennesker. Om lag en tredjedel bor i Reykjavik-området, som har de to klart største universitetene og fleste studentene. Universitetsstatusen ble frisluppet på 1990-tallet for tidligere høyskoler og profesjonsutdannelser. Regjeringen ser helst at institusjonene slår seg sammen, men er svært forsiktig med å presse fram spørsmålet. Økonomisk og organisatorisk er det mye å hente, men politisk mye å tape i distriktene om de tidligere profesjonsutdanningene blir underbruk styrt fra hovedstaden.

Katrin Jakobsdottir har tatt initiativ til en komité som på nytt skal utrede universitetsstrukturen. Forhandlinger med tanke på sammenslåinger er blitt forsøkt tidligere, men har strandet - blant annet på grunn av motvilje fra de små universitetene. De store geografiske avstandene mellom campus er også en utfordring.

Universitetsnett skal samle

I gavn, om ikke i navn, vil de små universitetene bli sterkere koblet på storesøster i hovedstaden: Jakobsdottir kaller det framtidige samarbeidet mellom de fire statlige institusjonene for “universitetsnettet”. Studenter immatrikulert et sted kan samtidig ta eksamener på et av de tre andre universitetene. Hvor en forsker er ansatt, trenger ikke legge begrensninger på hvor han eller hun underviser. Men å beholde de geografiske plasseringene er viktig:

- Ministeriet har understreket behovet for mer samarbeid mellom universitetene. Vi har i dag syv universiteter hvorav mange underviser samme fagområder. Her ser vi et potensial. Vi forsøker også å prioritere kvalitet fremfor kvantitet – det er viktigere for oss med førsteklasses undervisning og forskning enn å spre ressursene på mange steder, mener Jakobsdottir, som understreker at målet er å opprettholde god standard på alle fire stedene.

Hjørnestensuniversitet

Rektor Kristin Ingolfsdottir er formann for komiteen.

- Det er ingen tvil om at distriktspolitikk spiller en stor rolle. De små universitetene har gjort mye for lokalsamfunnene, og har derfor sterke støttespillere, lokalt og blant rikspolitikerne.

I små lokalsamfunn på den islandske landsbygden teller hver eneste arbeidsplass. Selv et knøtteuniversitet kan være en hjørnesteinsbedrift.

Juss spredt tynt

Fusjoner er et hett tema på Island for tiden, og det gjelder å trø varsomt. Universitetsavisas kilder ser liten framtid for de små universitetene utenfor Reykjavik med dagens struktur.

- Jeg ser for meg at vi ender opp med to, muligens tre, universiteter i framtiden, sier Ari Kristinn Jonsson.

Reykjavik Universitet er allerede i samtaler med et av miniuniversitetene vestpå med 800-900 studenter med tanke på sammenslåing.

Gisli Mar Gislason – formann for det islandske Professorforbundet – går lenger.

- Regjeringen bør redusere antall universiteter til et eller to. Jeg ser for meg et i Reykjavik og et i Akureyri, slå han fast.

Gislason er selv ansatt professor ved Universitetet på Island – det klart største i landet. Island kan tilby jusstudier flere steder enn i Norge.

- Hvorfor skal vi, i konkurranse med universiteter i andre vestlige land, undervise og forske innenfor business management og juss på fire universiteter, og innenfor ingeniørvitenskap på to? spør han.