Lite relevante rankinglister
Internasjonal ranking har kommet for å bli, men datagrunnlaget kan være svakt og slå ulikt ut. 16 500 universiteter i verden faller utenfor, så for de fleste er neppe en topp 100-plassering på Shanghai- eller THE-rankingen noen god og relevant målestokk.
Hvor mye vekt skal lærestedene legge på rankinger? For å belyse dette har Bolognaekspertgruppen og SIU, i samarbeid med Universitets- og høgskolerådet, NOKUT og Universitetet i Bergen, de siste to dagene arrangert Norges første nasjonale konferanse om rankinger på Hotell Terminus.
Målgruppen for SIU-konferansen er ledelsen på alle nivåer ved norske læresteder innenfor høyere utdanning samt ansatte som arbeider med utdanningspolicy, læreindikatorer og statistikk.
Elitistiske
10 år er gått siden Shanghai Jiao Tong University publiserte sin meget omtalte ARWU-ranking (Academic Ranking of World Universities). Den har i årene etterpå blitt årlig oppdatert og debattert. Samtidig har rankinger i ulike former økt betraktelig både nasjonalt og globalt.
– Rankingene er ganske elitistiske, tar bare med de beste skolene og gjør at 16.500 universiteter i verden faller utenfor. Det er langt igjen før vi har en oversikt som viser hele bildet, konstaterer professor Andrejs Rauhvargers.
Han er generalsekretær for den latviske Rector’s Conference som i flere omganger har analysert rankinglistene.
Slår skjevt ut
Ifølge Webometrics måling er det knapt 20.000 anerkjente, høyere utdanningssteder på verdensbasis. Så mange av dem blir rangert:
- World Class: 20
- Times Higher Education: 400
- Shanghai: 500
- QS: 700
- Urap: 2000
- Scimago: 3000
- Urangerte: 16.500
Rauhvargers har mange eksempler på at rankingene kan slå skjevt ut:
På Shanghai-rankingen teller det 10 prosent om en avgangsstudent (alumni) på universitetet har vunnet nobelprisen, og ytterligere 20 prosent om noen i staben har fått den. Alle ønsker seg en nobelprisvinner, men de færreste får det.
For et par år siden hoppet universitetet i Göttingen fra 238. til 2. plass på Shanghai fordi én professor var sitert 16.000 ganger over en toårsperiode. Man avdekket at tysk- og franskspråklige blir sitert mye lavere enn engelskspråklige. Medisin og biologi har siteringsprosent på 59,6, mens computer- og social Sciences bare har 5,5.
Ikke stirre oss blinde
Toril Johansson i Kunnskapsdepartementet mener målemetodene som blir brukt i internasjonale rankinger gjør at et sprang på 20 plasser opp eller ned knapt spiller noen rolle for de nordiske institusjonene.
– Generelt ligger vi høyt på listene, og alle de norske er nokså likt plassert. Å ligge topp 200 blant flere titusener av høyere utdanningsinstitusjoner i verden er jo ganske bra, sier hun.
Johansson mener vi i Norge ikke skal evaluere, rapportere og rangere oss i hjel.
– Universiteter og høyskoler gjør det best hvis de jobber med sin egen faglige utvikling. Dere vet selv best. Alle kan ikke være like gode på alt. Profilér dere på det som dere kan være gode på, det er effektiv ressursbruk, sier ekspedisjonssjefen.
Hun mener rapporteringsdata best kan brukes til utarbeidelse av strategi, fastsette virksomhetsmål og etterprøve måloppnåelse. En bieffekt er at rankinglister skaper interesse for sektoren og medieomtale.
– Lokalmedia er opptatt av hvordan det går med «vår skole» sammenlignet med sektoren for øvrig.
Skal forskes på
Målet for konferansen er å tilby et omfattende program om eksisterende rankingsystemer, om indikatorer og bruk av data. Man ønsker også å presentere nye nasjonale tiltak.
– Vi ønsker å kartlegge de nordiske universitetene for å finne ut hvorfor vi ligger der vi gjør. Dette gjelder ikke bare Times og Shanghai, men også andre rankinger. Scorer vi jevnt eller er det variasjon? Hvilke tiltak har virket i våre naboland? Hva skal til for at vi kan forbedre oss? Vi har lyst ut dette som et forskningsoppdrag og har fire prosjekter til vurdering. Utvelgelsen vil skje innen kort tid, sier Johansson.
