NTNU sender eksperter på medisin og energi til Kina

Besøket som har vært planlagt en stund er forventet å bli lettere å få i stand etter at de to nasjonene kom offisielt på talefot like før jul.

Bovim ledsages av forskere og forskningsledere innen energi og helse. På helsesida deltar ledelsen og forskere fra Fakultet for medisin og helse, og fra energi deltar ledelse og forskere fra NTNUs tematisk satsingsområde energi. 

Formålet er todelt: Videreutvikle det faglige samarbeidet gjennom blant annet faglige møter og workshops, og å gjenoppta det institusjonelle samarbeidet på universitetsledernivå, i følge internasjonal koordinator Nina Sindre

LES OGSÅ: Kina-samarbeid og etikken

LES OGSÅ: Med Kronprinsen på verdensutstilling

LES OGSÅ: Må ha skille mellom politikk og forskning

Kina øker voldsomt i vitenskapelig produksjon, viser Indikatorrapporten. Fra 1995 har Kina 22-doblet artikkelproduksjonen. Dette skyldes kraftig økning i landets forskningsressurser, belønningsordninger for å publisere i fagfellevurderte tidsskrifter og økt dekning av asiatiske vitenskapelige tidsskrifter.

I forgjengerens fotspor

Denne reisen har vært planlagt en stund. At forholdet mellom Kina og Norge nå normaliseres forventes å gjøre NTNU-ledelsens besøk i Kina lettere. Det var 19. desember at statsminister Erna Solberg bekjentgjorde at forholdet mellom de to nasjonene skulle normaliseres.

Dermed kan Gunnar Bovim kanskje få tiltrede i de samme lokalene hvor hans forgjenger Torbjørn Digernes signerte avtaler om etablering av Joint Research Centres innenfor energi og materialteknologi med Shanghai Jiao Tong University i 2010.

Faglig utveksling fortsatte

Det tok ikke mange månedene etter den på alle måter vellykkede delegasjonsreisen i mai 2010, før Den norske nobelkomiteen i oktober tildelte det årets fredspris til Liu Xiaobo. Dermed ble de offisielle relasjonene mellom de to nasjonene lagt i fryseboksen.

Likevel har det faglige samarbeidet med Kina fortsatt på universitetsnivå og har ikke være nevneverdig skadelidende av den diplomatiske isfronten. Det gjelder for NTNU, og det gjelder for Universitets-Norge som helhet. Ifølge NSD – Norsk database for statistikk om høyere utdanning – oppholdt 942 kinesiske studenter seg ved høyere norske læresteder i fjor. Det er marginalt lavere enn de foregående årene.

Dialog om menneskeretter

NTNU-ledelsen er ikke alene om å ha forhåpninger til at tøværet kan gi muligheter til å ta opp samarbeidet på mange ulike områder. Cecilie Figenschou Bakke er leder for Kinaprogrammet ved Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo. Figenschou Bakke s ier til Uniforum at hun håper det vil bli mulig å gjenoppta dialogen omkring menneskeretter.

LES OGSÅ: Har teknologer samfunnsansvar?

– Håpet mitt er at menneskerettsdialogen som Universitetet i Oslo deltok i med Kina fram til 2010, nå blir tatt opp igjen. Den gangen kom forskere, eksperter og folk fra sivilsamfunnet i Kina sammen med representanter for forskningsmiljøer og eksperter og representanter for norske organisasjoner for å diskutere ulike tema innenfor menneskerettene. Det var store delegasjoner fra hver side, men vi klarte å lage mindre arbeidsgrupper med ulike tema der folk kunne diskutere vanskelige spørsmål i ro og fred. Det er svært viktig, og det ville vært fint om denne dialogen kunne blitt tatt opp igjen, sier Figenschou Bakke til Uniforum.

Nordområdene viktig for Kina

Også ved Universitetet i Bergen ser man lyst på mulighetene som åpner seg. Professor Stein Kuhnle, som har hatt et samarbeid gående i en årrekke med Fudan University i Shanghai, sier til På Høyden at han tror samarbeidet vil gå lettere på en rekke områder.

- Innen næringslivet og ikke minst sjømat, vil ting gå lettere nå. Jeg tror også Kina er interessert i nordområdene, og de vil komme mer inn der og delta mer aktivt i samarbeid om klima- og energiproblematikken, sier Kuhnle til På Høyden.

LES OGSÅ: - Kina vil kollapse