Infamøs container kastes ikke likevel

Leder for byggeprosjektet Per Nordmann Mikalsen i Sintef Energi forstår at det ser «ruskete» ut, men understreker at ingenting kastes.

Robert Eide-Leigh fra EMC kan fortelle at materialene fra skuffekabinettene gjenvinnes da ingen har særlig interesse for slike kontormøbler i dag.
Publisert Sist oppdatert

- Det hadde vært veldig rart om vi ikke skulle være oppmerksom på å gjenbruke møblene om vi gjenbruker et helt hus fra 50-tallet, sier leder for byggeprosjektet til Sintef Energi Per Normann Mikalsen til Universitetsavisa om møblene som befant seg i en container på Gløshaugen.

Som følge av en sak i Adressa kunne Universitetsavisa melde at det så ut til at NTNU har fortsatt trenden fra i mai med å kaste brukbare møbler. Det viser seg at det er Sintef Energi som er tidligere eier av møblene, men ingen av møblene er på vei til dynga.

Gjenbruker bygg fra 50- tallet

Skuffekabinettene som man tydelig kan se stikke opp fra containeren ble først tatt bilde av og publisert i Facebook-gruppen «Dumpster Diving og Foodsharing Trondheim». Gruppemedlemmene legger ut bilder fra «røverdykk» av mat og møbler som kastes rundt omkring i Trondheim. Det viser seg likevel at kabinettene ikke er en del av bruk-og-kast-mentaliteten som dumpster diving sikter seg mot - om ikke det helt motsatte.

Sintef Energi har engasjert Ecco Materials Collect (EMC) til å ta imot og sortere alle møblene fra ombyggingen. Sintef Energi skal gjenbruke bygget deres fra 50-tallet, i stedet for å ta i bruk lokaler av nyere dato.

- Vi bygger på det bygget og gjenbruker bygget. Det gjør vi ved å bygge litt rundt det og på toppen. Dette er ett av prosjektene som brukes i Byggebørsen hvor vi ser på hvordan man kan gjenbruke bygget i stedet for å rive det - noe som ikke er enkel sak. De fleste blir revet, forteller Mikalsen.

Ser verre ut enn det er

I den sammenhengen har de flyttet ut alle møblene og sett hva som kan brukes på nytt igjen, og hva som dessverre ikke har tålt tidens tann.

- Vi kjøper nesten kun standardmøbler. Det vil si at vi bruker dem på nytt igjen. Det vi ikke kan bruke tar EMC seg av. Noe blir kanskje kastet, men i så fall blir det demontert og resirkulert.

Mikalsen har forståelse for at folk reagerer på containere som står tilsynelatende gode nok møbler og innrømmer at det ser litt «hussji» ut. Han understreker at ingenting kun blir kastet uten at man ser på gjenvinningspotensial.

Arbeidet med gjenvinning og resirkulering faller på EMC. Bedriften tar imot møbler fra kontor og kontakter organisasjoner rundt omkring for å se om noen vil overta dem. Dersom ikke demonteres møblene og sendes til et gjenvinningsanlegg hvor de deles opp i de forskjellige materialene og gjenvinnes.

Kabinett fra en svunnen tid

Eier og daglig leder Robert Eide-Leigh forteller at i dette tilfellet var det flere møbler hos Sintef Energi som kun et fåtall vil ha i dag, spesielt de beryktede skuffekabinettene. Han forteller at flere av møblene kommer fra tidlig 2000-tall og er særs vanskelig å finne deler til. Dagens utvikling har også gjort flere typer møbler overflødige.

- Flere og flere bedrifter kutter ned på antall kvadratmeter på interne kontor. Ingen skal ha egne cellekontor, men skal sitte i åpne landskap. Det skaper utfordringer med oppbevaring. Uttrekningsskap kom på banen for noen år siden og tar samme plassen arealmessig som skuffekabinett, men er mer praktisk, forteller Eide-Leigh.

Han forklarer videre at kontorpulter har blitt mindre og mindre, som også har gjort at man har mindre plass til kabinettene under pulten. Derfor oppfordrer Eide-Leigh til å se på helheten.

- Skuffekabinettene har et renholds- og HMS-punkt ved dem. Ved å bytte dem ut med uttrekkbare skap får man både enklere og bedre renhold samtidig som at vedkommende på kontoret får plass til føttene. Hvis trenden med «clean desk» og «free seating» fortsetter, forsvinner oppbevaringen på arbeidsplassene til slutt. Da blir det ikke plass til å ha peanøttsmøret i kabinettet eller uttrekkskapet fordi du sitter der ikke mer enn én dag om gangen.

Sparer jomfrutreverket

Selv om Eide-Leigh og EMC ikke skulle finne nye hjem og deler til møblene, betyr ikke det at de går strake veien til søppeldynga. Møblene gjenfødes som deler av nye materialer ved hjelp av møysommelig resirkulering.

Det som ikke demonteres på stedet går til et sorteringsanlegg hvor møblene kvernes opp og fraksjonene sorteres ut ved hjelp av blant annet magneter får ut alt av metall i møblene. Deretter skilles plast og treverk fra hverandre ved hjelp av rister som sorterer ut basert på vekt og størrelse. Dette er tidkrevende arbeid som er vanskelig å gjøre på stedet, og derfor kan man komme over containere med møbler som for eksempel skuffekabinetter. Det er spesielt viktig å få ut metallet fordi det har en gjenvinningsgrad på 99,9 prosent, ifølge Eide-Leigh.

På et hvert oppdrag demonterer og kildesorterer de for å få ned behovet for transport, og for å spare mest mulig CO2- utslipp. Alt av treverk havner på Returas anlegg på Skogn som er det første i sitt slag som bevarer en renhetsgrad av 40-60 prosent treverk. Der har søsterselskapet til EMC utviklet sammen Reture et sorteringsanlegg for treverk, det første i sitt slag, som sorterer ut alle andre fraksjoner mer nøyaktig.

Det gir treflis som kan gå inn i en ny produksjon av sponplater, fremfor forbrenning. Denne treflisen kan kutte behovet for jomfruelig treverk med 40-60 prosent.

Eide-Leigh opplyser at de etter hvert oppdrag skriver en bærekraftrapport hvor de dokumenterer blant annet sorteringsgrad og CO2-besparelser, samt hva som har skjedd i flytteprosessen.

- Selv om ting havner i en kontainer og går inn i et avfallsanlegg, er det ikke automatisk avfall. Det skjer noe med det hele tiden, forteller han.

Gjenbruksidealisten

Eide-Leigh sukker litt over kritikk og tidligere vinklinger i saker om containerne og roser Sintef Energi for sitt engasjement for gjenvinning og for å gå frem som eksempel på hvordan det kan gjøres. Han viser til at han bevitnet de ansatte spare på belegningsstein utenfor bygget som skal gjenbrukes i grunnarbeidet.

- Jeg har aldri opplevd et firma som har strukket seg så langt for å få et så høyt nivå av gjenbruk. Da de flyttet inn i nye lokaler tok de imot gamle møbler fra Statens Hus og etterfylte med møbler fra Gløshaugen. De leier også et lager de neste to årene til de resterende møblene de skal ha med seg når byggeprosjektet er ferdig og de flytter tilbake. De har jo definitivt ikke den bruk-og-kast-mentaliteten som har herjet i bransjen i mange, mange år.

Vil at flere skal tenke gjenbruk

Det er liten tvil om at Eide-Leigh har en markant lidenskap for gjenvinning og resirkulering. Han forteller blant annet at brukte møbler finner man på kontoret og hjemmet hans. Han oppfordrer flere til å se helheten og tenke brukt.

- I markedet for bruktmøbler skal møblene helst være splitter nye og ha de riktige fargene. Det skal også helst ikke betales noe for dem som tar over det fysiske produktet, hverken for transport eller produktet. Det snakkes mye om gjenvinning og gjenbruk i det store rom, men når det kommer til stykket så er ikke mentaliteten helt på plass enda.

Til deres neste prosjekt har Eide-Leigh store planer om å involvere studentorganisasjonen Restore. Han ble kjent med organisasjonen gjennom artiklene som ble skrevet om containerne.

- Hadde jeg fått med meg dem tidligere hadde de selvfølgelig fått innpass til å hente det de ville. Det er jo noe vi skal i gang med i et prosjekt vi holder på nå hvor vi forbereder flytting og da er det en del ting satt av som ikke skal med videre. Da er det veldig fint om Restore kunne ha plukket opp resten som de vil ha. Sånn sett er jeg glad for at artikkelen kom og jeg fikk hørt om dem, konkluderer Eide-Leigh.

Les også: Reagerer på kasting av møbler ved NTNU