- Vi skal være en spydspiss for arkitektutdanningen, og har lagt opp til et temmelig hardt og ambisiøst løp.
Det sier Gro Rødne, førsteamanuensis ved Institutt for byggekunst form og farge – og prosjektleder for Transark.
Hårsbredd fra nasjonalt senter
I fjor var de en hårsbredd fra å få den gjeve statusen som Nasjonalt senter for fremragende utdanning. Planene ble allikevel sett på som så solide, at NTNU og de to vertsfakultetene AB og SVT gikk sammen i et spleiselag.
I morgentimene onsdag klippes snorene. Det har vært en hektisk innspurt, og den særdeles travle prosjektlederen snakker på innpust og utpust om hvem, hva, hvorfor og hvordan.
- Vi vil undersøke hvordan den undervisningen vi gir virker, hvordan de som skal bli arkitekter lærer. Målet er å lage den beste arkitektutdanningen, sier Rødne, som håper Transark kan bane vei for en utdanning som i større grad svarer på de store utfordringene i vår tid.
Læring i terskler
- Men hva er så spesielt med arkitektstudentene, at det behøves et senter for å forske på hvordan de lærer?
- Våre studenter lærer og utvikler seg hovedsaklig gjennom handling og praktisk arbeid. I Transark studerer vi fenomener gjennom rammeverket
«Threshold Concepts». Vi vil undersøke dette, som vi kaller transformativ læring. Det spennende med arkitektene er at læringstersklene blir veldig tydelige. Man kan se det fysiske formsvaret på det de lærer, og så å si avlese hva de strever med, forklarer førsteamanuensen.
Hovedtaler under onsdagens åpning er Ray Land, ledende skikkelse innen utdanning i Storbritannia, og en av nestorene innen «Threshold Concepts».
Kjernen er at når studenten forsere disse tersklene, åpnes porten til nye måter å se, fortolke og forstå på. Om de ikke beveger seg gjennom det Rødne beskriver som den ofte litt ukomfortable liminalsonen, så skjer det heller ingen progresjon.
- For å knekke kodene og få innsikt må de våge å ta steget inn til dette stedet, som kan kjennes litt trøblete og utfordrende, sier hun.
Men så, kommer forståelsen. Byggeklossene faller så å si på plass, og studentene tar et nytt skritt i retning av å bli arkitekter.
Transark-forskerne vil inn akkurat der studentene tar steg framover, undersøke og utvikle disse øyeblikkene i læringserfaringen dypere.
Utvikle hele mennesker
Fagmiljøet tar utgangspunkt i at det å studere arkitektur ikke bare er en profesjonsutdanning. Det er å utvikle seg som et helt menneske.
Fakultetet søker å gi studentene en helhetlig utviklings- og dannelsesprosess innen vitenskap, håndverk, kunst og samfunn. De utsettes for estetiske, etiske, tekniske og funksjonelle utfordringer. Allerede første semester kastes arkitektene-in-spe ut i praktisk modellbygging. Trondhjemmere er etter hvert blitt vant til at det hver høst popper opp bygg i parker og på plasser rundt om i byrommet.
«Making is thinking» står det på tavla inne i et av rommene på det nye senteret. En slags rettesnor, som betyr at skapende praksis rundt arkitektur er en måte å tenke og forstå på.
- Det er når studentene står midt oppe i dette, at det skjer interessante ting, mener Gro Rødne.
Klimakrise, konflikter, ubalanse
Et viktig bakteppe for Transark er de store utfordringene i vår tid: Klimakrise, økonomiske og kulturelle konflikter og utfordringer knyttet til en stadig sterkere økologisk ubalanse. Byggenæringen har store utfordringer i forhold til ressursbruk og utslipp.
- Vi er en vesentlig del av denne næringen, og erkjenner at arkitekturen er en stor del av problemet. Derfor bør morgendagens arkitektur være en del av løsningen, sier Rødne.
- Vokser dette senteret fram som en erkjennelse av at dagens utdanning er for dårlig, og ikke svarer godt nok på de presserende utfordringene?
- Både ja og nei. Vi mener vi har en veldig god utdanning, men ting endrer seg og vi må alltid søke å utvikle oss videre. Noe av det viktigste dagens arkitektstudenter må trenes opp i, er å bli elastiske – se helhet, være etisk våkne, gjøre seg relevante.
Fem arbeidspakker
Forskningen og utviklingsarbeidet til Transark er allerede i gang. De har allerede publisert den første av to bøker, og skal arrangere en internasjonal konferanse til våren. Arbeidet foregår i fem arbeidspakker, foreløpig med et titalls tilknyttede forskere.
Kunnskapen skal de dele med andre arkitektutdanninger i inn- og utland. I tillegg er det et mål å overføre funnene til andre utdanninger, der studenter må håndtere sammensatte og kompliserte utfordringer.
Gro Rødne sier mye av arkitektfaget sitter i fingrene, der studentene lærer gjennom å gjøre. Arkitektur er en miks, hverken ren profesjonsutdanning eller rent håndtverk.
- Det er komplekst, og det er nettopp det vi skal studere. Vi arkitekter mener dette er relevant for andre undervisnings- og fagmiljø. Kreativ tenkning, samspill og holistisk tenkning må til skal vi finne løsninger på utfordringene vi står overfor, sier hun.
Fakta
Dypdykk i arkitekters læring
Centre for Transformative Learning in Architectural Education.
NTNU ved Fakultet for arkitektur og billedkunst er vertskap, sammen med Seksjon for universitetspedagogikk ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse.
Prosjektet går over to år. Det finansieres med 1 million kroner i strategiske midler fra rektorpotten ved NTNU. Vertsfakultetene stiller med tilvarende ressurser.
Senteret baserer seg på erfaringer i undervisningen og skal undersøke hva som skjer i læringsprosessen som omdanner studenter til arkitekter.
Målet er at undervisningen i større grad skal svare på de store utfordringene knyttet til klimakrise, økonomiske og kulturelle konflikter, og økologisk ubalanse.
Kunnskapen forskerne ved Transark tilegner seg, skal deles med andre arkitektutdanninger.
Det er også et mål å overføre kunnskapen til andre utdanninger, der studenter må håndtere kompliserte og sammensatte utfordringer.
Gro Rødne, førsteamanuensis Institutt for byggekunst, form og farge. Sølvi W. Normannsen