SSB: Fortsatt skjev kjønnsbalanse blant forskere – særlig på professornivå
Andelen kvinner innen naturvitenskapelig forskning økte fra 30 til 33 prosent fra 2013 til 2021. Lavest er andelen kvinnelige professorer, med 21 prosent.
Et mindretall professorer i naturvitenskapene er kvinner, men det utjevnes gradvis er funnet fra de de institusjonene SSB har sett på.
Foto: Geir Mogen/NTNU
Til tross for at bare én av fem professorer er kvinner, er kjønnsbalansen blitt litt bedre på professornivå også. Andelen kvinner har økt fra 17 prosent i 2013 til 21 prosent i 2021, men det er langt igjen til likestilling.
Det framgår av data Statistisk sentralbyrå (SSB) har innhentet fra 18 enheter i universitets- og høgskolesektoren og 12 enheter i instituttsektoren for årene 2013, 2017 og 2021.
I instituttsektoren er det høyest andel kvinner. Andelen har økt fra 34 til 39 prosent i perioden 2013 til 2021.
I 2021 jobbet totalt 3.263 forskere/faglige med forskning og utviklingsarbeid (FoU) innenfor naturvitenskap i evalueringsenhetene. De var fordelt nær 50–50 mellom universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren.
Antallet har vokst med 637 personer siden 2013, med en vekst i universitets- og høgskolesektoren på 31 prosent og i instituttsektoren på 18 prosent.
Aldersstrukturen har holdt seg stabil. Professorene var i gjennomsnitt 55 år, førsteamanuensis 45 år, forskere/postdoktorer 36 år og stipendiatene 29 år.
Det er i universitets- og høgskolesektoren gjennomsnittsalderen blant personalet er høyest. Andelen av professorene som var 62 år og eldre, steg fra 26 prosent i 2013 til 28 prosent i 2021 for enhetene her.
