NTNU måtte hasterevidere standardkontrakten for studentprosjekter i næringslivet etter at bedrifter i fjor høst nektet å underskrive avtalen av frykt for å miste kunnskap og teknologi.
Avtalen var knapt noen måneder gammel innen de første, negative signalene kom inn til instituttene fra næringslivet. NTNUs nye standardkontrakt for studentprosjekter i bedriftene i varetok ikke bedriftenes interesser godt nok, mente næringslivets representanter. Den nye standardkontrakten skulle være med å forsterke innovasjonen og relasjonene til næringslivet. Nå syntes effekten å være den motsatte.
Derfor satte man i gang en hurtigrevisjon av kontrakten ut på høstparten i fjor. Arbeidet ble gjort av en komite hvor blant andre Statoil var representert. Revisjonen resulterte i en ny justerte standardavtale som båede NTNU og studeentene mener ivaretar både bedriftenes og studentenes rettigheter og interesser på en bedre måte.
Bedrifter nektet å underskrive
- Den forrige avtaleteksten var uklar i spørsmålet om studentenes rettigheter til godtgjøring, og flere bedrifter nektet å bruke avtalen, forteller studentrepresentant i universitetsstyret, Sverre Haug Lindseth.
Fungerende instituttleder ved Teknisk kybernetikk, Tor Arne Johansen, bekrefter at det på et tidspunkt kom sterke signaler fra samarbeidspartnere om at NTNUs standardavtale var uaktuell for bedriftene å gå inn på. Det var Sintef som kom med de sterkeste signalene, i følge Johansen.
Sintef hadde på sin side fått signaler fra andre bedrifter stiftelsen samarbeider med. Bedriftene var redde for å miste eiendomsretten til egenutviklet teknologi og kunnskap ved å inngå i studentsamarbeid med NTNU under ordlyden i den tidligere avtaleteksten.
NTNU ble gjort oppmerksom på dette senhøstes i fjor. Mange studentprosjekter, særlig innenfor siving-fagene, er foreslått av bedrifter som stiller med medveileder. I følge Johansen ble enkelte masterprosjekter lagt på hylla på grunn av kontraktuenighetene, og studenter måtte finne nye tema og problemstillinger.
- Men avtalen var ikke optimal for studentene, heller, mener Haug Lindseth.
- Hvis noe skulle vise seg å være patenterbart, eller på andre måter verdifullt, forutsatte den forrige kontraktsteksten at det i ettertid skulle skrives en egen avtale for dette forholdet. Det var dårlig juss for alle parter.
Fløy advokater opp fra Oslo
I november begynte det å haste med å få på plass noe bedriftene var villig til å gå inn på. Haug Lindseth tok kontakt med fagforeningen Tekna i Oslo, som har juridisk ekspertise på spørsmål rundt immaterielle rettigheter og kontraktsrett. To ganger på tampen av fjoråret fløy en advokat opp fra hovedstaden for å bistå NTNU i å få på plass en ny tekst på rekordtid. Med i arbeidet var Haug Lindseth for studentene og en representant for Statoil og bedriftene.
Tidligere denne uken forelå den endelige, reviderte standardavtalen for studentprosjekter i samarbeid med bedrifter og virksomheter.
- Ikke bra nok
- Avtaleteksten fra i fjor høst var ikke bra nok, medgir juridisk rådgiver ved NTNU, Anne Marie Snekvik.
- Vi hadde fått innspill fra eksterne enkeltpersoner, samt noen på Sintef, og fra et av instituttene om visse svakheter, for eksempel på hva som gjaldt godtgjøringen til studenter.
Rektor Torbjørn Digernes og prorektor for utdanning, Berit Kjeldstad, undertegnet et brev som har gått ut til alle fakultetene om at det foreligger en revidert avtaletekst for alle fagmiljøene, og at “visse presiseringer” er foretatt av hensyn til ekstern parts rettigheter og når studenten har krav på godtgjøring.
Den nye teksten skal være akseptabel for bedriftene, samtidig som den ivaretar studentenes interesser. Det er en trepartsavtale, hvor studenten er eier av arbeidet, mens bedriften og universitetet har forskjellige bruksretter. Bedriften får rett til å bruke resultatene i egen virksomhet, mens universitetet kan bruke arbeidene til undervisnings- og forskningsformål.
Student likestilt med arbeidstaker
De viktigste prinsippene NTNU har fulgt er å klargjøre at det i kontrakten dreier seg om studentarbeid, og en presisering av prinsippene for når krav på godtgjøring gjør seg gjeldende. Dette skjer når studentens arbeid skaper betydelig verdi for bedriften. Begrepet "betydelig verdi" er definert til beløp over 100 000 kroner. Over dette beløpet skal studenten ha rett til godtgjøring. Størrelsen på godtgjøringen skal følge prinsippene i loven om arbeidstakeroppfinnelser. NTNUs nye standardavtale sidestiller med andre ord studenten med en arbeidstaker i bedriften, noe studentene er svært fornøyd med, i følge Haug Lindseth.
Tidligere avtaletekster har vært mest innrettet mot siving-studenter. Den nye skal passe like godt for sosiologistudenten som for marinstudenten.
Begrenset båndlegging
Avtalen opererer også med en begrensning for hvor lenge en bedrift kan båndlegge resultater. Tidligere skal dette i følge Snekvik har vært maks fem år. I den nye avtalen er dette unntaket fra prinsippet om offentlige forskningsresultater redusert til maks tre år. Berettigelsen for båndlegging i en begrenset periode er hensynet til bedriftens forretningshemmeligheter og konkurransehensyn, og bedriften må begrunne behovet for båndlegging.
Anbefaler alle å se til NTNU
Sverre Haug Lindseth sitter i Norsk studentorganisasjons Faglig komité for teknologisk utdanning. Immaterielle rettigheter er upløyd mark for mange universiteter og høyskoler. Haug Lindseth ønsker å bruke den faglige komiteen til å bedre forankre studenters stilling på området. Han mener det skorter på beskyttelsen av studenters rettigheter.
- Det er i dag veldig vage retningslinjer på norske institusjoner for høyere utdanning. Det er ingen som har et så godt regelverk som NTNU nå har fått på plass, mener han.
Styrerepresentanten anbefaler andre institusjoner å se og lære av Trondheim og NTNU.
