Fikk jobb på et blunk

Overgangen fra studier til jobb har gått på skinner for Haugen. Allerede åtte måneder før stipendiatstillinga tok slutt, visste han at det ventet en jobb i den andre enden. Med en gang doktorgraden var levert, startet han i jobben ved NTNU Universitetsbiblioteket. Ved filialen på Dragvoll er han fagansvarlig for språk- og litteraturfag.

Undersøkte yrkesstatus

Førstebibliotekaren er en av de 99 doktorandene i undersøkelsen til Det humanistiske fakultet, som viser at omtrent alle som har tatt doktorgrad ved fakultetet siden 2008 fikk seg jobb etterpå.

Var bekymret

- Hadde du som stipendiat trodd at det skulle bli så lett for deg å få jobb?

- Nei, det trodde jeg ikke. Underveis var det slik at jeg noen ganger skjøv bekymringene til side og tenkte at det ordner seg, og i andre perioder var bekymret for framtida. Spesielt var jeg spent på om jeg fikk en jobb der jeg kunne bruke spisskompetansen min, sier han.

For mange humanister

Undersøkelsen er godt nytt for fakultetet, som både strever med studentsvikt og manglende økonomisk underskudd. Og seinest denne uka uttrykte NHO bekymring for at universitetene utdanner for mange humanister, samfunnsvitere og økonomer.

Haugen synes denne debatten er veldig lite nyansert, og at det er vanskelig å skjære alle fagene innenfor humaniora og samfunnsvitenskap over en kam. Spesielt mener han at språkfagene ikke har fått den politiske oppmerksomheten de fortjener.

- Alle løper i samme retning. Nå skal alle bli ingeniører, og det er ingen stimulans for å studere fremmedspråk. Jeg er overbevist om at en som studerer på HF i dag får et sett med evner og ferdigheter uavhengig av hva som er tema for oppgaven. Denne kunnskapen er nyttig også utenfor undervisningssektoren.

Variert jobb...

Haugens fagfelt er fransk litteraturvitenskap. Som stipendiat var han tilknyttet ei faggruppe som lenge har holdt på med fransk og britisk litteratur på 1700-tallet. I doktorgradsoppgaven tok han for seg den polske forfatteren Jean Potocki. Haugen disputerte i september 2012.

Som førstebibliotekar har han mange jern i ilden. Han veileder og underviser ansatte og studenter i hvordan de kan gjøre litteratursøk og finne fram i bibliotekets ressurser på nett og i samlingene. Har driver også med kursing i referanse-håndtering, og har blant annet ledet ei gruppe som utredet forskningstjenestene ved biblioteket.

...og den er relevant

- Er det nyttig for deg i jobben din i dag at du tok en doktorgrad?

- Ja. Først og fremst har jeg fått god bruk for de evnene og ferdighetene jeg opparbeidet meg gjennom stipendiatperioden. Det ga meg erfaring med å drive store prosjektarbeid og utviklet min evne til analyse og selvstendig arbeid, forteller Haugen.

Siden han har det faglige ansvaret for språk- og litteraturfagene, får han også anvendt de faglige kunnskapene sine.

Må orientere seg bredt

- Har du noen råd å gi til masterstudenter som teller på knappene om de skal ta en doktorgrad?

- Hvis man har lyst til å lære mer og brenner for faget sitt, skal man forsøke å ta en doktorgrad. Mulighetene for å få en jobb der ute, er mange. Men man skal ikke ta for gitt at det venter en forskerkarriere med en gang disputasen er unnagjort. Man må være åpen for å finne andre jobber utenfor universitetet.

Blir ved sin lest...

Haugen tror at han jobber på samme arbeidsplass også om fem år. Arbeidsoppgavene er såpass interessante. Dessuten har han hatt 20 prosent forskningstid siden han begynte, noe som var et viktig trekkplaster for ham da han søkte jobben.

- Har du en drøm om til slutt å få deg en jobb som førsteamanuensis og professor?

- Ja, på mange måter har jeg sett for meg det, men situasjonen for fremmedspråkene ser ikke særlig lys ut, særlig ikke for fransk og tysk. Samtidig har denne jobben så mange fordeler, som også gjør den til et drømmeyrke, konstaterer Marius Warholm Haugen.