Fuskesaken går for Høyesterett

Blir dommen stående må departementet revurdere sin definisjon av fusk, og mange studenter som i dag blir dømt vil bli frikjent.

Martin Seglen Baadshaug ble først dømt i tingretten og deretter frikjent i lagmannsretten for å ha fusket på en eksamen våren 2012. 

Hevdet grov uaktsomhet

Da Baadshaug skulle ta eksamen i forvaltningsrett i 2012 fikk han som vanlig gå inn i eksamenslokalet 40 minutter før eksamensstart.

- Jeg har alltid med meg et ark med relevante dommer som jeg leser på helt frem til eksamen. Denne dagen pakket jeg ut penner og sjokolade og det jeg ellers skulle ha på pulten under eksamen. På vei ut før bokkontrollen snakket jeg med en kamerat. Da jeg satt i garderoben tenkte jeg at jeg burde hatt arket mitt, men tenkte ikke på om det lå på pulten, i vesken eller om jeg hadde mistet det på Bybanen, sa Baadshaug til På Høyden i oktober 2013.

Da han kom tilbake til pulten lå det en lapp der som informerte om at arket var konfiskert. Han spurte hva det ville bety og fikk til svar at notatet ikke kunne benyttes, svarte at han visste det og at det aldri var meningen. Deretter gjennomførte han eksamen og trodde det ble med det.

Først etter sommerferien oppdaget han brevet som lå i postkassen der han ble informert om at det var opprettet fuskesak mot ham.

- Jeg fikk panikk, og snakket med en i administrasjonen. Deretter hadde jeg møte med han og dekan Asbjørn Strandbakken. Jeg følte at jeg fikk frem at dette dreiet seg om en forglemmelse fra min side, og fikk beskjed om at jeg skulle høre fra fakultetet i løpet av uken, hevdet jusstudenten overfor På Høyden.

Etter tre uker kom forslaget om å annullere eksamen - Klagenemnda mente at han hadde handlet grovt uaktsomt.

Konsekvenser for fuskebegrep

Kunnskapsdepartementet (KD) sier i en uttalelse at saken har prinsipiell interesse da det vil kunne få store konsekvenser for gjennomføringen av eksamener ved universiteter og høyskoler i hele landet dersom lagmannsrettens tolkning av fuskebegrepet skal legges til grunn i framtiden. Og de skriver videre:

«Lagmannsretten har, etter statens syn, lagt til grunn en feil tolking av fuskebegrepet i universitets- og høyskoleloven. Når lagmannsretten skriver at fusk forutsetter “uredelig eller uhederlig atferd” fra studenten, mener departementet at dette er i strid med dagens lovbestemmelse som sier at fusk også kan være grovt uaktsomt. Altså at studenten ikke har vært påpasselig nok for å unngå fusk.»

Kort fortalt innebærer dette at dersom dommen fra lagmannsretten blir stående så vil ikke studenter lenger kunne bli tatt for fusk dersom man ikke blir funnet skyldig i å faktisk med viten og vilje ha forsøkt å jukse.

Rettssikkerhet

I dommen peker Gulating lagmannsrett ifølge Bergens Tidende på at fuske-begrepet «ikke er velegnet som angivelse av et objektivt gjerningsinnhold» og at «dette kan etter lagmannsrettens syn utgjøre et betydelig rettssikkerhetsproblem». Dommerne peker også på at loven mangler en skikkelig definisjon av hva fusk er, og at det heller ikke finnes eksplisitte vurderingskriterier eller nasjonale forskrifter.

Advokat Halfdan Mellbye, som representerer Baadshaug, vil ikke kommentere domsavsigelsen direkte, men har mye erfaring med slike saker på vegne av studenter:

- Ved tekstlikhet dømmes studenter for fusk uansett. Det strengeste jeg har sett var en student som hadde tre linjer som var like med kilden - kilden var nevnt, men disse linjene var ikke spesifikt henvist til.

Mellbye mener det ligger noe snodig i hvordan spørsmål om fusk fremstår på de forskjellige nivåene innen akademia:

- Fusk har sin parallell hos forskere i det som kalles vitenskapelig uredelighet. Her går man mye grundigere til verks og leter etter faktisk forsettlig fusk.