NTNU-stipendiater reiser til Nordpolen på forskningstokt
Runa Skarbø (28) jobber med et system som skal hjelpe skip å takle isen i Arktis.
Isbryteren Oden kan bryte is med tykkelse opp til 1,9 meter. Her skal tre NTNU-stipendiater bo og forske i seks uker. Bildet er tatt under en tidligere ekspedisjon.NTNU/IVT
I «ice management» seiler isbryteren i forskjellige mønster for å bryte opp enorme isflak. Illustrasjon: Bjarne Stenberg, NTNU
I mars var Skarbø på feltarbeid på Svalbard. PRIVAT
Skarbø har vært ansatt som ph.d.-kandidat ved Institutt for bygg, anlegg og transport siden oktober 2015.PRIVAT
De to NTNU-stipendiatene Runa Skarbø og Hans-Martin Heyn var på Oden i Helsingborg i mai for å installere utstyr.PRIVAT
PRIVAT
Mandag reiser hun til Nordpolen. Ekspedisjonen er en del av 28-åringens arbeid med doktorgraden på NTNU. Hun skal bo på den 107 meter lange svenske isbryteren Oden under den seks uker lange ekspedisjonen. Oden er en del av den svensk-kanadiske forskningsekspedisjonen Arctic Ocean 2016.
Bryter opp enorme isflak
Skarbø forteller at isbryteren prøver å seile gjennom sprekker i isen som allerede er der når den skal fra A til B. Det er den letteste måten å komme seg frem på. Den kan også brukes til å brekke opp isen. Såkalt «ice management», støtteoperasjoner som gjøres for å minske påvirkningen fra is på fartøy som ønsker å operere på samme posisjon i Arktis, er et aktuelt tema for hennes forskningsarbeid. I «ice management» seiler isbryteren i forskjellige mønster for å bryte opp enorme isflak. I første omgang kan de være på størrelse med kommuner eller fylker, og deretter kan man ha enda en isbryter som brekker dem opp i deler på størrelse med fotballbaner. Dette gjør at iskreftene på fartøyet som utfører operasjonen blir minimert.
- På ekspedisjonen skal jeg samle data til doktorgradsarbeidet mitt, og samtidig oppleve Arktis. Det blir litt abstrakt å sitte og jobbe med arktiske problemstillinger uten å ha vært der, så det er viktig for arbeidet mitt å oppleve hvordan det faktisk er i Arktis, sier hun til UA.
Skarbøs arbeid dreier seg om informasjonssamling av isens bevegelser og prognoser på hvordan den kommer til å bevege seg i fremtiden. Dette er kritisk informasjon hvis man skal gjøre en marin operasjon i Arktis. Systemet Skarbø jobber med skal bidra til at «ice management»-operasjonene lettere vet når isforholdene endrer seg, og kan justere operasjonene deretter.
Utvikler bærekraftig teknologi i Arktis
- Arbeidet mitt bygger delvis videre på tidligere forskning gjort av mine kollegaer i SAMCoT. På ekspedisjonen skal jeg blant annet samle bilder fra skipets radar. Disse kan vi bruke til å se hvordan isen driver og hvordan den endrer seg i nærheten av skipet. I tillegg vil jeg samle satellittbilder og 360-graders bilder tatt med kameraer installert på skipet.
Skarbø har vært ansatt som ph.d.-kandidat ved Institutt for bygg, anlegg og transport siden oktober 2015, og er en del av SFI-prosjektet SAMCoT (Sustainable artic marine and coastal technology), som jobber med å utvikle bærekraftig og trygg teknologi i Arktis. Hun er opprinnelig utdannet sivilingeniør innen marin teknikk.
Med på turen til Nordpolen er også NTNU-stipendiatene Hans-Martin Heyn og Jon Bjørnø fra Institutt fra Marin Teknikk. Heyn jobber med vibrasjonsmålinger på skipets skrog, mens Bjørnø skal jobbe med isbryterplassering og -formasjoner.
Ingen hindringer bremser isen
Skarbø beskriver systemet hun jobber med som en slags støttefunksjon til dynamisk posisjonering. Dette er kritisk teknologi som blir brukt offshore til å holde skip på en nøyaktig posisjon. Å bruke systemet i vann der det er is, kompliserer situasjonen på grunn av de ekstra kreftene fra isen. Hun håper å kunne bidra til et system som blir grunnlaget for software til skip i Arktis.
- Systemet er mest nyttig når man ønsker å stå i ro. Det er ikke nødvendigvis så lett i Arktis, for isen kan drive fort og med store krefter. Det skyldes at det er et stort hav med mye vær, og det finnes ikke hindringer som bremser isen. Været i Arktis er litt som i fjellet: Det kan endre seg veldig fort. Informasjon om når det endrer seg er veldig viktig for å forstå og forutsi isens bevegelser, og å kunne justere operasjonene deretter, sier 28-åringen.
Skarbø skriver om forberedelsene til ekspedisjonen på sin egen blogg.