Vil ikke øke studiestøtte-kravet: - Andre i samfunnet som har det verre
NSO-leder Maika Marie Godal Dam advarte mot å sette studenter opp mot andre vanskeligstilte samfunnsgrupper da landsmøtedelegater ba om å dra studenter over fattigdomsgrensa.
NSO-leder Maika Marie Godal Dam mener at det er uheldig å bruke fattigdomsgrensen som et argument i studiestøttedebatten.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
En av oppgavene til årets NSO-landsmøte var å vedta en ny velferdspolitisk plattform som skal gjelde for de neste seks årene. Under debatten av plattformen var en av de store temaene nok en gang hvorvidt NSO skal beholde kravet om en studiestøtte på 1,5 G, eller om det skal økes til 2 G. Til tross for stor uenighet i salen gikk landsmøtet inn for å beholde kravet om en studiestøtte på 1,5 G.
Et av de største argumentene mot å øke kravet var at NSO allerede ser på det som vanskelig å få politisk støtte for at studiestøtten skal økes til 1,5 G. Sentralstyret mente derfor at NSOs mål og krav om studiestøtten burde settes til minimum 1,5 G. Og det var dette som var den originale innstillingen fra sentralstyret.
Alle var derimot ikke enig i innstillingen til sentralstyret. En av dem var Sigve Næss Røtvold (UiO), som mente at 1,5 G ikke er godt nok.
Sigve Næss Røtvold mener at å heve kravet til 2 G er å kjempe for studentenes beste.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
- Vi som studentorganisasjon må kjempe for studentenes beste. Med 2 G får vi studenter over fattigdomsgrensa, og til å ha muligheten til å være heltidsstudent. Jeg tenker det er en av de viktigste målene vi må ha, sa han.
Sentralstyret presiserte at de ikke var mot en økning av studiestøtta til 2 G, men uttalte seg skeptiske til at dette var noe NSO burde vedta.
- Sentralstyret er jo ikke i mot å heve studenter over fattigdomsgrensa, men vi ser på et litt større bilde. Vi mener at det gir mening å beholde 1,5 G fordi dette er noe vi har kjempet over i såpass mange år at det er en forutsigbarhet for politikerne å arbeide med, sa Torjus Levisen Johansen fra sentralstyret til NSO.
Vil ikke blande inn fattigdomsgrensa
NSO-leder Maika Marie Godal Dam mente først og fremst at det ikke var lurt å bruke fattigdomsgrensa som et argument for at studiestøtta burde settes opp til 2 G. Hun mente det var uheldig å sette studentene inn i en kategori der man kom til å settes opp mot andre samfunnsgrupper under fattigdomsgrensa.
- Jeg tror vi er bedre tjent med å snakke om hvorfor det er nødvendig for studenter å ha tid til å kunne studere og prioritere å lese pensum, fordype seg i det man skal lære, og å delta i studentfrivilligheten, sa hun.
Hun mente at NSO heller burde bruke sin politiske makt til å kreve 1,5 G de neste årene, og ikke blande inn andre aspekter som fattigdomsgrense som hun mente setter studentene opp mot andre grupper i samfunnet.
- Vi skal kjempe studentenes sak, men ikke fordi det er synd på oss. Vi skal kjempe studentenes sak fordi vi trenger tid til å prioritere det å være student, sa NSO-lederen.
Sender et signal
Det var derimot ikke alle som var enig i at det var negativ å bruke fattigdomsgrensen som et argument. Karl Henrik Storhaug Reinås (UiO) mente at det å kreve 2 G kan sende et signal til politikerene om at man ikke kan akseptere at mennesker i Norge lever under fattigdomsgrensen.
- Er det noe vi ikke burde akseptere så er det er folk lever under fattigdomsgrensen, og det gjelder uansett om man er alenemor, på uføretrygd eller student, sa han.
Dam mente derimot at det å holde på kravet om 1,5 G hadde en egenverdi.
- NSO har krevd 1,5 G i 10 år. Når vi møter politikerne så vet de akkurat hva vi krever. Det har også en egenverdi. Det å endre dette koster noe politisk kapital, sa Dam.
