Ytring:

Mange har båret på sin historie i flere år

Initiativtakerne til #metooakademia mener den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i akademia har metodiske svakheter.
Sophia Efstathiou og Marit Hovdal Moan startet oppropet #metooakademia.  
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Sophia Efstathiou og Marit Hovdal Moan startet oppropet #metooakademia.   Foto: KRISTOFFER FURBERG

Hensikten med undersøkelsen var å avdekke omfanget av trakassering i akademia, med det mål, antar vi, å bruke data for å utvikle effektive verktøy for å forhindre at slike hendelser skjer i fremtiden. For å gjøre det trenger du nøyaktig informasjon, ikke bare om omfanget, men også om problemets art. Etter vår mening har undersøkelsen noen metodiske svakheter som gjør dataene mindre egnet som verktøy for å håndtere trakassering i akademia på en effektiv måte.

Kort tidsspenn

Hvorfor spurte man ikke om hendelser lengre tilbake i tid? Problemet med å begrense tidsperioden er at dataene, og følgelig beskrivelsen av omfanget av problemet, blir ufullstendige. Mange har båret på sin historie i flere år; det kan også hende man ikke har anerkjent eller gjenkjent en hendelse som seksuell trakassering før #metoo. #metoo kan også ha bidratt til at antall hendelser det siste året var lavere, sammenlignet med før #metoo da fokuset på seksuell trakassering i media var lavt eller fraværende.

Ved å hensynta forskjellige intervaller, for eksempel trakassering som fant sted for 20 år siden, for 10 år siden, 5 og 1 år siden, kunne man undersøkt utviklingen eller hyppigheten av tilfeller av trakassering for de samme personene og over hele utvalget, og se om disse opplevde forskjellige typer trakassering, i ulike faser av sin karriere. Man ville også ha grunnlag for å undersøke hvorvidt vi har å gjøre med kulturer som tillater eller åpner for trakassering, dersom vi legger til grunn at rapporteringer om trakassering over et langt tidsspenn er utrykk for en ukultur.

Få og lite konkrete spørsmål

Etter undersøkelsen sendte Jennifer Infanti (forsker ISM, NTNU) kritiske kommentarer til undersøkelsens kontaktperson. Der kritiserer hun mangel på mer konkrete spørsmål knyttet til former for trakassering respondentene har opplevd: «Undersøkelsen spør spesifikt kun om én form for seksuell trakassering (tvungen seksuell omgang). De fleste tilfeller av mobbing og trakassering på arbeidsplassen er typisk psykologiske og emosjonelle, for eksempel ydmykelse, nedprioritering og gjentatte sårende kommentarer (ofte om sex, seksualitet, seksuell orientering, men ikke alltid.) Disse formene for trakassering er langt vanligere enn tvunget seksuell omgang, som undersøkelsen spurte om.» Denne kritikken støtter vi.

For eksempel svarte 80 prosent av de spurte «andre» på former for trakassering de har opplevd. Hva ligger i dette? Undersøkelsen kunne, basert på eksisterende forskning, undersøkt denne kategorien nærmere, ved å stille flere og mer konkrete spørsmål.

Videre svarte 35 respondenter at de ikke var sikre på om de fysisk ble overfalt eller ikke. Disse respondentene kunne ha blitt stilt ytterligere oppfølgingsspørsmål, om ikke annet for å avdekke hvor tvilen lå. Når det gelder de 18 personene som svarte bekreftende på at de har blitt utsatt for tvungen seksuell omgang burde man også stilt spørsmål som kunne avdekket hvilken akademisk rangering og kjønn gjerningspersonene hadde.

Denne mangelen på spesifikke spørsmål knyttet til former for trakassering er en metodisk svakhet, som gjør dataene ufullstendige. Resultatet er at undersøkelsen ikke fanger hele omfanget av problemet den er ment å avdekke.

Gitt at så mange svarte på undersøkelsen, kan man anta at respondentene ville tatt seg tid til å svare på noen flere, mer inngående spørsmål. Undersøkelsen kunne dessuten hatt en form for opplysende effekt om hvilke typer trakassering som er dokumentert i litteraturen og nyansene i problemet.

Makt og hierarki

Undersøkelsen synes å legge større vekt på kjønn enn skjeve maktforhold eller hierarkier som årsak til eller forklarende faktor for trakassering. Rapporten ser likevel ut til å understøtte betydningen av makt og hierarki. Når det gjelder trakassering rapporterte 55 prosent at gjerningspersonen var en person med høyere rang (kollega eller sjef) og ingen saker som stammer fra personer med lavere rang, bortsett fra 22 prosent, i saken om studenter. Resten var fra kolleger i samme rang. Dette viser et mønster, nemlig at ofre for trakassering ofte er personer av lavere akademisk rang.

Undersøkelsen viser at like mange menn ble utsatt for trakassering av sine studenter som kvinner av sine overordnede. Dette er interessant, og verdt å undersøke nærmere.

Det er mangel på konsistens i bruken av ikke-binært kjønn: i noen tilfeller rapporteres resultatene ved bruk av ikke-binære kjønnsspesifikasjoner, og i noen tilfeller ikke.

Denne mangelen på konsistens reiser spørsmål om hvordan ikke-binære kjønnskategorier ble brukt i analysen. Er de «der» bare når noen identifiserer seg som sådan? Når ingenting ble rapportert, ble dataene samlet inn null, eller ble ingen data samlet inn? Denne inkonsistensen kan undergrave gyldigheten av dataene. Den reiser også et etisk spørsmål dersom årsaken til denne forskjellen i rapportering bunner i en forsømmelse av disse kategoriene og personene.

Sårbare stipendiater

Til tross for de metodiske svakhetene beskrevet ovenfor, gir undersøkelsen nok data til å trekke noen konklusjoner, eller støtte det vi allerede vet, spesielt kanskje relatert til hierarkier og Ph.d.-studenter. Ph.d.-studenter er sårbare for trakassering, men sier undersøkelsen noe om hvorfor? Noen sannsynlige faktorer er midlertidige kontrakter, sterke hierarkier, konkurranse, og makt i eller gjennom uformelle nettverk, samt makt konsentrert i toppen. Relatert til dette siste, det vilkårlige i at akademikere med høyere rang fungerer som uoffisielle døråpnere til karrierebyggende nettverk, invitasjoner til artikkelskriving eller medforfatterskap, veiledning eller mentoring, samarbeid om eksterne midler, og så videre.

Tendensen til at stipendiater tenker at de ikke er gode nok, og snart vil bli oppdaget som uegnet som akademikere av sine fagfeller, gjør dem også sårbare for utnytting. Men støtter undersøkelsen disse antakelsene? Den sier egentlig ikke så mye om grunnen til ulike former for trakassering, hvilket gjør det vanskelig å bruke dataene fra undersøkelsen som et verktøy for å utvikle målrettede tiltak for å stoppe trakassering og mobbing i akademia.

Vi håper undersøkelsen vil bli gjentatt, og at våre og andres innspill vil bli brukt for å gjøre den mer målrettet.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

LES OGSÅ: Fire NTNU-ansatte melder om seksuelle overgrep
LES OGSÅ 299 personer melder om seksuell trakassering

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Godkjenner at ny NTNU-rektor kan ansettes for 5,5 år

Planen er at ny rektor for NTNU skal ansettes tidlig i 2020. Kunnskapsdepartementet godkjenner nå at åremålsperioden kan gå fram til 2025.

Kjøper NTNU TTO sin eierandel i NTNU Accel

Selskapet T:Lab kjøper nå NTNU Technology Transfer sin eierandel i NTNU Accel.

Mener utenlandske ansatte vet for lite om norsk arbeidsliv

En utenlandsk ansatt var i Norge i nesten ni år før han fikk vite at det var mulig å søke om lønnsopprykk.

En av fire forskere med innvandrerbakgrunn opplever diskriminering

En ny rapport viser at hver fjerde forsker med innvandrerbakgrunn opplever diskriminering og manglende inkludering. Hver tiende kvinne - uansett bakgrunn- rapporterer om seksuell trakassering.