Intervjuet 40 akademikere: Nyttetenkning og tidsstyring bestemmer mye av hverdagen

Sosiolog Hannah Løke Kjos har i sin doktorgradsavhandling intervjuet 40 akademikere innen biologi, filosofi og økonomi ved et anonymisert norsk universitet.

Hun finner at nyttetenkning, tidsstyring og spesifikke finansieringsordninger er med på å styre mye av hverdagen til de ansatte, ifølge en pressemelding fra Universitetet i Oslo. Kjos har tatt sin doktoravhandling ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. 

– Et hovedfunn er at kriteriene for å motta forskningsmidler setter tydelige rammer for hva universitetene faktisk forsker på, sier Kjos. 

Akademikerne lar seg styre

Likevel mener hun det blir feil å anta at styring kun kommer utenfra.

– Universitetet sjøl og enkeltakademikere «lar» seg også styre ved å handle i tråd med disse strukturene.

Av de tre fagfeltene hun har undersøkt, er biologi mest utsatt for styring gjennom prosjektfinansiering. Det tror Kjos kan være fordi biologifaget er nokså kostnadskrevende. 

– Vi veit fra internasjonale studier at fagfelt som er mer avhengige av eksterne midler oftere må tilpasse forskninga si til finansørens ønsker. Dette gjenfinner jeg i mitt materiale, sier Kjos.

Hun sier også at styring ikke kan ses på som utelukkende negativt, fordi flere av informantene forteller om at det å skaffe ekstern prosjektstøtte eller forske på «nyttige» ting kan være gode utviklingstrekk.

– Færre rom for uventa ting

Men Kjos sier at man må være bevisst hva dreiningen mot mer ekstern finansering betyr for forskninga.

Flere av informantene opplever at prosjektsøknadene må inneholde en bestemt nytteverdi, hvis de skal få gjennomslag hos blant andre Norges forskningsråd (NFR). Også i ordninger som på papiret skal gi støtte til fri grunnforskning.

– Da blir det færre rom i akademia hvor uventa ting kan skje, sier Kjos.

Hennes store frykt er at akademia blir for strømlinjeforma.

Hun synes også det er litt ironisk at man er så opptatt av innovasjon og nyskapning, samtidig som mange må si nøyaktig hva de skal finne ut før de i det hele tatt har begynt.

– Universitetet er det stedet i samfunnet hvor man skal ha gode betingelser for å bedrive grunnforskning.

Bør ha mulighet til å teste ut idéer

Hun er også bekymra for at akademia lukker seg mer om seg selv.

– At man blir mer opptatt av karriere, publisering i topptidsskrifter og det å skaffe penger, enn av undervisning, formidling og deltakelse i den bredere samfunnsdebatten, sier Kjos.

Dette er særlig alvorlig, mener sosiologen, fordi tendensen kan gi ammunisjon til dem som allerede er kritiske til akademia.

Kjos trekker fram et forslag om å ha mulighet til å søke flere små, fleksible støtteordninger, der forskere får mulighet til å teste ut en radikal idé uten å måtte skrive en stor prosjektsøknad. 

– Man kan også se for seg ordninger der pågående prosjekter kan få noe ekstra tid og midler når de står midt i viktig forskning, uten å måtte gå gjennom det store søknadsmaskineriet, sier Kjos.