Betalte 200 000 for studieplass, men får ikke komme til NTNU
Til nå i år har 36 iranske studenter fått avslag på studievisum av UDI. – Skuffende, sier studieprogramleder ved NTNU.
UDI bekrefter at en rekke iranske søkere har fått avslag fordi det ikke vurderes som tilstrekkelig sannsynlig at de vil returnere til Iran etter endt studieopphold.Foto: Brage Aronsen / Wikimedia Commons, [CC BY-SA 4.0](https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no)
I år har 36 iranske studenter så langt fått avslag på søknaden om studievisum til Norge, mens kun seks har fått innvilget søknad.
UDI bekrefter overfor Universitetsavisa at en rekke iranske søkere har fått avslag fordi det ikke vurderes som tilstrekkelig sannsynlig at de vil returnere til Iran etter endt studieopphold.
Enhetsleder i Opphold i UDI, Christiane Heffermehl Lange, forklarer at grunnen er den uavklarte sikkerhetssituasjonen i Iran. Siden januar har norske myndigheter dermed midlertidig suspendert plikten for iranske borgere til å returnere til hjemlandet etter avslag på oppholdstillatelse.
Fakta
Suspenderer utreiseplikt
UDI og UNE har midlertidig suspendert utreiseplikten til Iran for personer som har fått avslag på opphold i Norge. Politiet skal heller ikke tvangsreturnere personer til Iran så lenge suspensjonen varer.
Suspensjonen ble først innført fra 20. januar 2026 for inntil tre måneder. Den er senere forlenget med fem måneder fra 20. april 2026.
Bakgrunnen er den uoversiktlige sikkerhetssituasjonen etter landsomfattende protester i Iran, myndighetenes harde reaksjoner og manglende tilgang på pålitelig informasjon om situasjonen i landet.
Ved NTNU er minst to studenter rammet av situasjonen.
En av dem hadde fått studieplass på det internasjonale masterprogrammet Sustainable Architecture ved NTNU. Universitetsavisa har forsøkt å få kontakt med studenten. Vedkommende har foreløpig ikke besvart våre henvendelser.
– Instituttet mister en sum. NTNU mister en sum, og vi mister en student, sier Schneider-Marin.Foto: NTNU
– Vi forventet det ikke, sier studieprogramleder Patricia Schneider-Marin.
Hun fikk først vite om avslaget fra studenten selv. Programmet hadde ikke fått informasjon om at iranske studenter kunne få problemer med å få studievisum.
Schneider-Marin reagerer på begrunnelsen for praksisen.
– Det er en kontradiksjon i det. De som er her har rett til å bli, fordi situasjonen i landet er veldig dårlig. Men de som er i den dårlige situasjonen får ikke lov til å komme, sier hun.
Programmet har tidligere hatt flere studenter fra Iran, og Schneider-Marin beskriver dem som en viktig del av det internasjonale studentmiljøet.
– Jeg har mange tidligere studenter fra Iran. Jeg tror de er veldig nyttige her. Jeg synes det er veldig skuffende, sier hun.
— Jeg har forberedt meg og planlagt, men nå vet jeg ikke lenger hva som skjer med framtiden min. Jeg håper at min og de andre iranske studentenes saker kan bli individuelt vurdert, istedenfor at vurderingen hviler på nasjonaliteten vår eller den generelle situasjonen i Iran, sier en av studentene, ved navn Hanieh til Khrono.
Hun skulle etter planen ta en mastergrad ved Kunstakademiet i Trondheim, som er et institutt ved NTNU.
Varsler ikke universitetene direkte
UDI opplyser til Universitetsavisa at de ikke har gitt universiteter og høyskoler direkte beskjed om at suspensjonen av utreiseplikten til Iran kunne føre til avslag på søknader om studietillatelse.
Samtidig viser Lange til at informasjon om suspensjonen har ligget ute på UDIs nettsider, og at UDI årlig orienterer universiteter og høyskoler om regelverket og hvordan uro i et land kan påvirke vurderingen av studietillatelser.
– Vi har forståelse for at søkerne opplever utfallet av søknadsprosessen som uheldig, men UDIs oppgave er først og fremst å sørge for korrekt saksbehandling, sier hun.
Ifølge UDI gjelder praksisen også søkere fra andre land der utreiseplikten er suspendert. Som eksempel trekker Lange fram at praksisen var den samme for etiopiske studenter fra 2021 og 2022.
– Da var utreiseplikten til Etiopia suspendert som følge av urolighetene i landet, noe som gjorde at det ble vanskeligere for disse studentene å få en oppholdstillatelse for å studere i Norge, forklarer Lange.
Hvor lenge situasjonen vil vare for iranske søkere, er uklart.
– Vi følger med på situasjonen i Iran, men det er vanskelig å si når den vil endre seg, sier Lange.
– En student betyr veldig mye
Visumavslaget rammer et studieprogram som allerede sliter med å rekruttere studenter fra land utenfor EU og EØS.
– Etter innføringen av studieavgift har antallet internasjonale studenter på programmet gått kraftig ned. Dermed blir hver student veldig viktig, forklarer Schneider-Marin.
Denne høsten hadde programmet kun to studenter som skulle betale full studieavgift på rundt 200.000 kroner. Den iranske studenten var én av dem, og hadde allerede betalt inn.
– Instituttet mister en sum. NTNU mister en sum, og vi mister en student, sier Schneider-Marin.
NTNU stiller krav til at studieprogrammene fyller plassene sine, og Schneider-Marin er bekymret for framtiden til Sustainable Architecture.
– En student i et program som sliter med studenttallene, det betyr veldig mye, sier hun.
På direkte spørsmål om hun er redd for at programmet kan bli lagt ned, svarer Schneider-Marin ja. Hun viser til at andre internasjonale masterprogrammer ved NTNU allerede er blitt lagt ned eller slått sammen med andre programmer.
– Det samme kan skje med oss, sier hun.
Vil at NTNU skal ta stilling
Schneider-Marin mener situasjonen viser en større utfordring for de internasjonale masterprogrammene ved NTNU.
Hun opplever at studieprogrammene har et stort ansvar for å rekruttere studenter, samtidig som de har begrensede muligheter til å påvirke forhold som studieavgift og visumregler.
– Jeg føler at NTNU ikke er med oss. Det virker som om ingen bryr seg. Og det er mye press fra NTNU for å fylle studieplassene våre, sier hun.
Når det gjelder situasjonen for den iranske studenten, etterlyser hun en tydeligere reaksjon fra NTNU sentralt.
– Jeg ønsker meg at NTNU tar stilling, fordi jeg har ikke hørt noe fra noen, sier hun.
Schneider-Marin mener universitetet har større mulighet enn den enkelte studieprogramleder til å løfte saken.
– De har så mye mer å si enn jeg som er en studieprogramleder, sier Schneider-Marin.