Flertallet ble felt for KI-fusk
Over halvparten av studentene som ble felt for fusk i vår fusket ved hjelp av kunstig intelligens (KI).
Fuskesakene NTNUs nemnd for studentsaker har behandlet i vår viser at KI-fusk er mest utbredt på hjemmeeksamener. På skoleeksamener var det to tilfeller av ulovlige hjelpemidler under eksamen.
Foto: Oda Eriksen Haugland
Etter vårens eksamensperiode ble ble 29 studenter ved NTNU anklaget for fusk.
Fra april og frem til i dag har Nemnd for studentsaker konkludert med at elleve eksamensbesvarelser inneholder fusk (siden enkelte av besvarelsene er gruppeoppgaver har flere enn elleve studenter fått eksamen annullert, eller er utestengt én eller flere semestre, red.anm).
Fire av de i alt elleve sakene fra april til i dag er påklaget, og skal behandles i Felles klagenemnd. Felles klagenemnd har ikke behandlet klagene enda.
Brukte KI når det ikke var tillatt
I over halvpartene av sakene som Nemnd for studentsaker har konkludert i (seks av elleve saker) er studentene tatt for KI-fusk. Nemnda har i én av besvarelsene konkludert med at studenten har brukt KI selv om det var oppgitt at det ikke var tillatt i besvarelsen. I de andre eksamensbesvarelsene har studentene brukt KI uten at dette vises tilstrekkelig i kildehenvisningene i teksten, eller i kildelista.
I sensors redegjørelse til en av besvarelsene skriver sensor at: «studenten viser til en ikke-eksisterende kilde, det er feil i kilder, og innhold i teksten som ikke finnes i kilden det blir vist til».
Student tatt for fusk i to emner
I en av sakene har nemnda konkludert med at omfanget av fusk må anses som særlig grovt. Det er fordi det er avdekket fusk i to emner.
Det ble meldt inn mistanke om fusk i desember 2025 av Institutt for tverrfaglige kulturstudier. I uttalelsen sin peker faglærer på at språket tyder på bruk av KI, og drøftingen i oppgaven er på et helt overordnet nivå.
I tillegg inneholder besvarelsen kombinasjon av uvanlige begreper og mangel på direkte sitater og/eller parafraseringer fra pensum med direkte sidehenvisninger.
Det er også et tilfelle i referanselisten som fremstår som en direkte instruks til språkmodellen som studenten har glemt å fjerne.
I januar 2026 meldte også Institutt for lærerutdanning inn mistanke om fusk i et emne hos samme student. Studenten hadde egentlig fått underkjent en obligatorisk aktivitet i emnet, men en systemfeil gjorde at studenten likevel fikk levert eksamen i emnet. Mistanken om fusk er knyttet til både det obligatoriske arbeidskravet og eksamenen.
Som følge av mistanken om fusk i de to fagene, ble det også undersøkt om det var tegn til bruk av KI i andre emner. Etter en gjennomgang av eksamensbesvarelsen i et annet fag oppdaget faglærer at litteraturlisten i all hovedsak består av kilder som ikke eksisterer eller har feil. Studenten har ikke opplyst om bruk av KI i besvarelsene.
I forklaringen sin sier studenten at hen aldri hadde til hensikt å fuske, men at hen har brukt en språkmodell for å rette opp språket i deler av teksten. Ifølge studenten rettet ikke språkmodellen kun på språket, men også innholdet på måter studenten ikke ba om.
Studenten ser i ettertid at hen burde vært mer nøye med å lese igjennom teksten, og at hen burde ha opplyst av bruken.
NTNUs nemnd for studentsaker mener at fuskingen fremstår som systematisk fra studentens side, ettersom vedkommende har meldt seg opp i mange ulike fag med hjemmeeksamen som vurderingsform og det ble avdekket fusk i to emner.
Hadde med seg formelhefte på 30 sider
To studenter i vår ble tatt for fusk ved å bruke ulovlige hjelpemidler på skoleeksamen.
Under én av eksamenene ble det oppdaget ulovlige hjelpemidler på studentens pult og på gulvet ved studentens pult.
Underveis i den skriftlige skoleeksamen fant og beslagla eksamensvaktene først et formelhefte (ark) på pulten, for like etter å finne og beslaglegge et formelhefte (bok) på gulvet ved pulten. Formelheftet var på 30 sider.
Under den aktuelle eksamenen var ingen håndskrevne hjelpemidler tillatt, kun enkel kalkulator.
I forklaringen sin sier studenten at hen har hatt med seg ulovlige hjelpemidlene på eksamen. Studenten forteller derimot at hen ikke tok med de ulovlige hjelpemidlene fordi hen ønsket å fuske, men at det var en feil:
«Jeg ønsker å understreke at det ikke var min intensjon å benytte ulovlige hjelpemidler. At jeg hadde med formelboken og det utskrevne formelarket skyldes en utilsiktet feil, ved at jeg tok med materiale jeg hadde brukt i øving uten å reflektere over at dette ikke var tillatt i den aktuelle eksamenssituasjonen».
Nemnda pekte på at studenter har et ansvar for å sette seg inn i hva som er tillatte hjelpemidler på en gitt eksamen. Nemnda kom derfor fram til at riktig reaksjon i denne saken var annullering av eksamen og utestengelse i to semester.
Gjenbruk fra tidligere oppgave i masteren
To av sakene nemnda har behandlet i vår gjelder gjenbruk av eget arbeid.
Under sensuren av masteroppgaven ble det oppdaget at studenten hadde gjenbrukt deler av teksten fra en prosjektoppgave hen leverte høsten 2024 i masteroppgaven, uten at dette var informert om.
Det viste seg at tolv sider fra prosjektoppgaven var kopiert direkte inn i masteroppgaven.
Studenten forklarte at den gjenbrukte teksten stammet fra egen prosjektoppgave, og at vedkommende ikke var klar over at det kreves eksplisitt merking av selvsitering utover henvisninger i teori- og introduksjonskapitlene.
Hen sier i forklaringen sin at dette var en misforståelse av formelle retningslinjer, ikke et forsøk på å skjule kilder.
Nemnda vurderer at graden av gjenbruk er av et slik omfang at det må regnes som ureglementert gjenbruk av tidligere levert besvarelse.
Videre skriver nemnda at det er studenten sitt ansvar å sette seg inn i hvilke regler som gjelder for bruk av kilder. Nemnda mente at riktig reaksjon er annullering av eksamen.
